En optisk fiber er en kjerne () omgitt av en kappe med lavere indeks (), og lyset føres ved gjentatt total intern refleksjon. Det meste forstås med strålemodellen, med interferens lagt til der moder og gitre krever det.
Akseptansekjegle, NA og skip-avstand
Bare lys som treffer kjerne–kappe-grensen slakere enn kritisk vinkel føres videre, og sett fra endeflaten betyr det en akseptansekjegle med halvvinkel . Snells lov ved endeflaten oversetter mellom de to:
Stor NA gir lett innkobling, men også flere moder. Avstanden mellom to refleksjoner langs fiberen er skip-avstanden
En typisk fiber gir tusenvis av refleksjoner per meter, så hver enkelt må være så godt som tapsfri; det er derfor totalrefleksjon, ikke speilbelegg, gjør jobben. Kappen har også en annen oppgave: den holder det evanescente feltet unna nabofibre, så lyset ikke lekker over (frustrert totalrefleksjon).
En fiber har kjerne og kappe . Finn numerisk apertur, maksimal akseptansevinkel fra luft og kritisk vinkel ved kjerne–kappe-grensen.
Vis løsning Skjul løsning
.
Akseptansevinkelen er , og kritisk vinkel er : strålene må gå nesten langs fiberen.
Moder: multimodus, singelmodus og GRIN
Som i filmlederen overlever bare strålevinkler der fasen går opp etter to refleksjoner, og hver løsning er en mode. Antall moder vokser som : store kjerner bærer mange (multimodus), og en liten nok kjerne bærer bare den aksiale grunnmoden (singelmodus).
Step-index
- Skarp indeksovergang fra kjerne til kappe.
- Enkel og billig å lage.
- Mest modal dispersjon, så lav båndbredde over avstand.
Graded-index (GRIN)
- Indeksen avtar gradvis utover.
- Strålene bøyes kontinuerlig og får nesten lik gangtid.
- Modal dispersjon redusert med en faktor rundt .
En fiber har kjerne og kappe ved µm. Finn største kjernediameter for singelmodus, og antall moder hvis diameteren i stedet er 50 µm.
Vis løsning Skjul løsning
.
Singelmodus krever µm.
Med µm er moder.
Dempning, telekomvinduer og EDFA
Lyset i en fiber dempes av to familier av tap. De ekstrinsiske kan bygges bort: skarpe bøyer, mikrobøyer, dårlig innkobling og skjøter. De intrinsiske sitter i silikaen selv: absorpsjon i UV og IR, og Rayleigh-spredning på tetthetsvariasjoner, med tverrsnitt som . Summen har et minimum nær 1,55 µm, det tredje telekomvinduet, der moderne singelmodusfiber taper rundt 0,15 dB/km; ved 1,3 µm ligger et annet vindu der materialdispersjonen er null. Området rundt 1550 nm deles i bånd, og C-båndet (1530–1565 nm) bærer mest langdistansetrafikk.
Desibelformen er praktisk fordi tap adderes: tre kilometer à 5 dB/km pluss to skjøter à 1 dB er 17 dB, ferdig regnet. Tapene rettes opp optisk med erbium-dopede fiberforsterkere, pumpet ved 980 nm, som forsterker hele C-båndet ved stimulert emisjon og fjernet behovet for å konvertere signalet til elektronikk og tilbake underveis.
Et signal har effekt 5 µW rett innenfor inngangen til en 100 m lang plastfiber, og 1 µW ved utgangen. Hva er dempningskoeffisienten i dB/km?
Vis løsning Skjul løsning
Over km er dB/km. Til sammenligning ligger singelmodus glassfiber ved 1,55 µm på rundt 0,15 dB/km; plastfiber duger bare til korte strekk.
Pulsutsmøring: de fire dispersjonstypene
Dempning gjør pulsene svakere; dispersjon gjør dem bredere, til nabopulser flyter sammen og bitraten må ned. I synkende alvorlighetsgrad:
- Modal dispersjon: moder har ulik gangtid. Verst i multimodus step-index, borte i singelmodus, kraftig redusert i GRIN.
- Materialdispersjon: varierer, så kildens spektralbredde smøres ut i tid via parameteren ; null nær 1,27 µm i silika.
- Bølgelederdispersjon: samme mode fordeler seg litt ulikt mellom kjerne og kappe for ulike . Liten, men flytter nulldispersjonen til 1,31 µm.
- Polarisasjonsmodedispersjon: svak dobbeltbrytning gir de to polarisasjonene ulik fart. Minst, men merkbar over 10 Gbit/s.
Til sammenligning klarer en kobberkabel bare noen titalls MHz·km; det er dette produktet som gjør fiber til ryggraden i all langdistansetrafikk.
En multimodus step-index-fiber har og . Estimer pulsutsmøringen per km og båndbredde–avstand-produktet.
Vis løsning Skjul løsning
s/m, altså 34 ns/km.
MHz·km.
En parabolsk GRIN-fiber med samme indekser reduserer dette med faktoren , til rundt 0,12 ns/km; multimodus step-index er uegnet til langdistanse.
Komponenter og WDM
- Koblere av sammensmeltede kjerner splitter og kombinerer signaler; deler den likt, kalles den en 3 dB-kobler.
- Optiske isolatorer er enveiskjøringer bygget på Faraday-rotasjon; sirkulatorer er ikke-resiproke tre- eller fireporter som legger til og tar ut kanaler.
- Fiber-Bragg-gitteret er en periodisk indeksmodulasjon i kjernen som virker som et bølgelengdespesifikt speil; et chirpet gitter pluss en sirkulator kompenserer kromatisk dispersjon.
- WDM sender mange bærebølgelengder i samme fiber; EDFA-vinduet på ~35 nm rommer rundt 45 kanaler med 0,8 nm (100 GHz) avstand i C-båndet.
- Mach–Zehnder-fiberinterferometeret skiller kanaler: veiforskjellen velges så én bølgelengde interfererer konstruktivt og naboen destruktivt på hver sin utgang.
Et Mach–Zehnder-fiberinterferometer () skal demultiplekse nm og nm. Finn veiforskjellen .
Vis løsning Skjul løsning
Konstruktiv for og destruktiv for krever , som gir .
Dermed er nm mm.