Enkeltspaltintegralet summerer åpningen med en fase som vokser lineært med , og en slik sum er en Fourier-transform av åpningen. Fjernfeltet fra enhver apertur er en slik transform. En linse henter dette mønsteret inn i brennplanet sitt, så du slipper å vente på fjernfeltet, og et gitter med tusenvis av spalter gjør mønsteret til et måleinstrument som sorterer lys etter bølgelengde.
Linsen som Fourier-transformator
Veien fra punktet i aperturen til punktet på en skjerm i avstand er, når aperturen og skjermpunktet ligger nær aksen,
De to første leddene er like for alle punktene i aperturen. Feltet på skjermen er summen av bidragene fra aperturfeltet :
Uten den siste faktoren er dette en Fourier-transform av aperturfeltet, med romlig frekvens : grove strukturer sender lys i små vinkler, fine strukturer i store. Faktoren kan bare sløyfes når fasen er liten over hele aperturen, altså når , samme krav som for en spalt. For en åpning på 1 cm² i synlig lys må da være hundrevis av meter.
En tynn linse med brennvidde forsinker lyset mest på midten, og gir fasetransmisjonen
Linsens fase
Med krumningsradiene og er tykkelsen . Glasset gir fasen utover fasen i luft, og med linsemakerformelen er den delen som avhenger av og , lik .
Med skjermen i brennplanet er , og linsens fase opphever faktoren i integralet for nøyaktig. Det som står igjen, er Fourier-transformen av aperturfeltet, nå med romlig frekvens . Mønsteret i brennplanet er altså fjernfeltmønsteret, skalert med : en lengre brennvidde gir et større mønster.
Fasen kan styres på tre måter: ved å endre veilengden (en linse), endre brytningsindeksen eller bruke diffraksjon. Moderne romlige lysmodulatorer styrer fasen piksel for piksel ved å endre brytningsindeksen eller veilengden i hver piksel.
Gitteret
Et gitter er spalter med stor , så intensiteten er flerspaltformelen , med og for spalteavstanden og spaltbredden .
Hovedmaksima ligger ved , med høyde og bredde som krymper som . Minima ligger der uten at selv er et multiplum av . Når går fra til , går fra til , og de multiplene av som ligger imellom, er minima. Mellom to nabominima ligger ett svakt sekundærmaksimum, altså i alt. Med titusenvis av spalter blir toppene svært smale, og posisjonene gis av gitterlikningen:
Skarpe topper hvis posisjon avhenger av er nettopp et spektroskop: en inngangsspalt, gitteret og en detektorrekke er hele instrumentet.
Dispersjon, oppløsning og fritt spektralområde
Et spektroskop må spre bølgelengdene ut i vinkel, skille to nære spektrallinjer og måle et bredt område uten at ordenene blander seg.
Dispersjonen er hvor mye vinkelen endrer seg per bølgelengde. Ved fast innfallsvinkel gir derivasjon av gitterlikningen , så
Høyere orden og tettere spalter sprer altså spekteret mer. I nullte orden er : alle bølgelengdene går rett fram.
To spektrallinjer med bølgelengde og er akkurat skilt når toppen til den ene ligger på det første nullpunktet ved siden av toppen til den andre. Det nullpunktet ligger unna i , altså unna i vinkel. Dividert med dispersjonen gir det , så
Orden av bølgelengden havner i samme vinkel som orden av når , altså når . Det frie spektralområdet er dette intervallet:
Gitterlikningen inneholder bare produktet , så 600 nm i første orden lander i samme vinkel som 300 nm i andre. Høyere orden gir bedre oppløsning og dispersjon, men mindre fritt spektralområde, og et spektrometer må derfor filtrere bort ordener det ikke vil se.
Natrium har to gule linjer på 589,00 og 589,59 nm. Hvor mange belyste gitterspalter trengs for å skille dem i første orden, og i andre?
Vis løsning Skjul løsning
Oppløsningen som kreves, er .
Med trengs spalter i første orden, og halvparten, rundt 500, i andre. Et gitter på noen millimeter klarer det med god margin.
Et gitter har 600 spalter/mm og belyses normalt med nm. Finn vinkelen for første orden, og oppløsningen når 3000 spalter er belyst.
Vis løsning Skjul løsning
Spalteavstanden (gitterkonstanten) er mm µm. Normalt innfall gir , så .
Oppløsningen er , nok til å skille linjer 0,17 nm fra hverandre ved 500 nm.
We want to design a simple spectrometer for visible light in the wavelength range from 500 to 700 nm:
a) We are especially interested in the wavelength area between the magnesium b1 (518,362 nm) and b2 (517,270 nm) bands. How many lines do we need to rule on a transmission grating to just resolve these two lines in first and second order? [4 Points]
b) If we want to boost the resolution to 1 Å for the whole spectral range, how many lines do we need then for the 1st order? [3 points]
c) Lets assume we are making a compact grating with a width of 1 cm for the high resolution option in part b). At which angle do you expect the magnesium lines to show in the 1st order spectrum? If you did not get an answer in part b) assume a grating with 5000 lines. What is the separation between the two lines? [4 points]
d) can we also make use of higher orders of the grating? If not, why? If yes, which? [4 points]
e) What do we have to do, to ensure that sunlight falling on our 1 cm wide grating results in a clear diffraction pattern? Give a quantitative answer and assume that the optical path length between entrance of the spectrometer and the grating is 40 cm. [5 points]
Vis løsning Skjul løsning
a) Oppløsningsevnen er . Med nm og nm trengs , altså 475 spalter i første orden og 238 i andre.
b) 1 Å er 0,1 nm, og kravet er strengest der er størst: , så 7000 spalter i første orden.
c) 7000 spalter på 1 cm gir m, og gitterlikningen gir for magnesiumlinjene. Vinkeldispersjonen gir avstanden rad, omtrent . Med 5000 spalter: m, og rad.
d) Ja. Gitterlikningen krever , og med m går det opp til for hele området (ved 700 nm er ); tredje orden finnes ikke. Andre orden av 500–700 nm ligger ved –1400 nm og overlapper ikke første orden, så den kan brukes og dobler oppløsningen. Med 5000 spalter får du også tredje orden opp til 667 nm.
e) Hvert punkt på sola treffer gitteret fra en litt annen vinkel og gir sitt eget spektrum, forskjøvet fra naboens, så linjene smøres ut. Lyset som treffer gitteret, må derfor være spatialt koherent over hele gitterbredden på 1 cm. Direkte sollys er spatialt koherent over bare rundt 75 µm, så spektrometeret trenger en smal inngangsspalt.
Sett fra gitteret spenner en spalt med bredde i avstanden cm vinkelen (små vinkler). Formelen gjelder en sirkulær kilde. Den opplyste inngangsspalten er en jevnt lysende kildespalt, og for den faller faktoren 1,22 bort, slik den gjør i diffraksjonen fra en enkeltspalt:
Hele gitteret skal ligge innenfor den spatiale koherenslengden, så må være minst 1 cm. Kravet er strengest for den korteste bølgelengden, 500 nm:
Inngangsspalten må altså være smalere enn omtrent 20 µm.