TFY4195 Optikk Interaktiv pensumguide · V2026
Fremgang
0/13
12
Diffraksjon II

Fourier-optikk & diffraksjonsgitteret

Pensum ~20 min lesing

Kjernen i temaet

Mange spalter (et gitter) gir skarpe, lyssterke topper — ideelt til å splitte lys i bølgelengder. Fourier-optikken sier at fjernfeltet er Fourier-transformen av åpningsfunksjonen, så «mønster ↔ struktur» blir et transformpar.

Flerspalt-intensitet

I=I0(sinββ)2(sinNαsinα)2I=I_0\left(\dfrac{\sin\beta}{\beta}\right)^2\left(\dfrac{\sin N\alpha}{\sin\alpha}\right)^2, med α=12aksinθ\alpha=\tfrac12 ak\sin\theta (mellom-spalt) og β=12bksinθ\beta=\tfrac12 bk\sin\theta (enkeltspalt). Enkeltspalt-leddet er konvolutten; gitter-leddet gir de skarpe hovedmaksima.

Gitterlikningen

mλ=a(sinθi+sinθm)m\lambda=a(\sin\theta_i+\sin\theta_m). Ordenstallet mm gir flere spektre. Et gitters kvalitet måles ved oppløsning R=mN\mathcal R=mN (orden × antall opplyste spalter) og dispersjon D=m/(acosθm)\mathcal D=m/(a\cos\theta_m).

I=I0(sinββ)2(sinNαsinα)2\displaystyle I=I_0\big(\tfrac{\sin\beta}{\beta}\big)^2\big(\tfrac{\sin N\alpha}{\sin\alpha}\big)^2NN spalter, bredde bb, avstand aa.
mλ=a(sinθi+sinθm)\displaystyle m\lambda=a(\sin\theta_i+\sin\theta_m)Gitterlikningen. aa = spalteavstand (gitterkonstant), θi\theta_i = innfalls-, θm\theta_m = utfallsvinkel for orden mm.
R=λΔλ=mN\displaystyle \mathcal R=\dfrac{\lambda}{\Delta\lambda}=mNSpektral oppløsning R\mathcal R = evnen til å skille to nære bølgelengder; NN = antall belyste spalter.
D=dθmdλ=macosθm\displaystyle \mathcal D=\dfrac{d\theta_m}{d\lambda}=\dfrac{m}{a\cos\theta_m}Vinkeldispersjon D\mathcal D = hvor mye utfallsvinkelen endrer seg per bølgelengde.
λfsr=λ1m\displaystyle \lambda_\text{fsr}=\dfrac{\lambda_1}{m}Fritt spektralområde: bølgelengdeintervallet før naboordener (orden mm) overlapper.
Regneeksempel flerspalt

Et gitter med N=4N=4 spalter, a=88,6μa=88{,}6\,\mum bredde-info … gitt at hovedmaksima på en 7 m skjerm ligger med avstand Δx\Delta x. Hva er prinsippet for å finne λ\lambda og aa?

Vis løsning

λ fra konvolutten.

Den brede enkeltspalt-konvolutten har minima ved bsinθ=λb\sin\theta=\lambda. Mål første minimum-vinkel ⇒ λ=bsinθb(x/L)\lambda=b\sin\theta\approx b\,(x/L).

a fra hovedmaksima.

De skarpe gitter-toppene ligger ved asinθ=mλa\sin\theta=m\lambda. Mål avstanden mellom dem ⇒ a=mλLxma=\dfrac{m\lambda L}{x_m}.

Mellom to hovedmaksima ligger N1=3N-1=3 minima og N2=2N-2=2 sekundærmaksima — en god kontroll på at N=4N=4.

Svar
λ\lambda fra enkeltspalt-minima; aa fra hovedmaksima-avstand

Sjekk deg selv

Et gitter med N=5000N=5000 spalter brukes i 2. orden. Oppløsningen R\mathcal R er:
Mellom to nabo-hovedmaksima fra et NN-spaltgitter er det:

Mer forklaring — gitteret skiller bølgelengder med orden og antall spalter

Et gitter gir smale topper fordi mange spalter må være i fase samtidig. Flere belyste spalter gir smalere topper og bedre evne til å skille nære bølgelengder.

Høyere orden gir også bedre oppløsning, men ordenene kan overlappe; det frie spektralområdet λfsr=λ1/m\lambda_\text{fsr}=\lambda_1/m er intervallet før de overlapper. Derfor må du alltid sjekke hvilke bølgelengder som kan eksistere i samme vinkelområde (jf. mλ=a(sinθi+sinθm)m\lambda=a(\sin\theta_i+\sin\theta_m)).

Regneeksempel gittervinkel og oppløsning

Et gitter har 600 linjer/mm og belyses normalt med λ=500 nm\lambda=500\text{ nm}. Finn vinkelen for 1. orden og oppløsningen hvis 3000 spalter er belyst.

Vis løsning

Gitteravstand.

a=1/(600×103)=1,67×106 ma=1/(600\times10^3)=1{,}67\times10^{-6}\text{ m}.

Vinkel.

Normal innfall: mλ=asinθm\lambda=a\sin\theta. For m=1m=1: sinθ=500×109/1,67×106=0,300\sin\theta=500\times10^{-9}/1{,}67\times10^{-6}=0{,}300, så θ=17,5\theta=17{,}5^\circ.

Oppløsning.

R=mN=13000=3000\mathcal R=mN=1\cdot3000=3000.

Svar
θ117,5\theta_1 \approx 17{,}5^\circ, R=3000\mathcal R = 3000

Flere kontrollspørsmål

Hva øker gitterets spektrale oppløsning?
Gitterordener kan overlappe fordi: