TFY4195 Optikk Interaktivt kompendium · V2026
Fremgang
0/13

12

Fourier-optikk & diffraksjonsgitteret

Kjernepensum

Enkeltspaltintegralet ∫eikysin⁡θ dy\int e^{iky\sin\theta}\,dy summerer åpningen med en fase som vokser lineært med yy, og en slik sum er en Fourier-transform av åpningen. Fjernfeltet fra enhver apertur er en slik transform. En linse henter dette mønsteret inn i brennplanet sitt, så du slipper å vente på fjernfeltet, og et gitter med tusenvis av spalter gjør mønsteret til et måleinstrument som sorterer lys etter bølgelengde.

Linsen som Fourier-transformator

Veien fra punktet (x,y)(x,y) i aperturen til punktet (X,Y)(X,Y) på en skjerm i avstand LL er, når aperturen og skjermpunktet ligger nær aksen,

r≈L+X2+Y22L−xX+yYL+x2+y22Lr\approx L+\frac{X^2+Y^2}{2L}-\frac{xX+yY}{L}+\frac{x^2+y^2}{2L}

De to første leddene er like for alle punktene i aperturen. Feltet på skjermen er summen av bidragene eikre^{ikr} fra aperturfeltet EA(x,y)E_A(x,y):

E(X,Y)∝∬EA(x,y) e−ik(xX+yY)/L eik(x2+y2)/2L dx dyE(X,Y)\propto\iint E_A(x,y)\,e^{-ik(xX+yY)/L}\,e^{ik(x^2+y^2)/2L}\,dx\,dy

Uten den siste faktoren er dette en Fourier-transform av aperturfeltet, med romlig frekvens X/λLX/\lambda L: grove strukturer sender lys i små vinkler, fine strukturer i store. Faktoren kan bare sløyfes når fasen k(x2+y2)/2Lk(x^2+y^2)/2L er liten over hele aperturen, altså når L≫areal/λL\gg\text{areal}/\lambda, samme krav som L≫b2/λL\gg b^2/\lambda for en spalt. For en åpning på 1 cm² i synlig lys må LL da være hundrevis av meter.

En tynn linse med brennvidde ff forsinker lyset mest på midten, og gir fasetransmisjonen

ta(x,y)=e−ik(x2+y2)/2f\displaystyle t_a(x,y)=e^{-ik(x^2+y^2)/2f}Tynn linse som faseelement.
Linsens fase

Med krumningsradiene R1R_1 og R2R_2 er tykkelsen Δ(x,y)≈Δ0−x2+y22(1R1−1R2)\Delta(x,y)\approx\Delta_0-\tfrac{x^2+y^2}{2}\bigl(\tfrac1{R_1}-\tfrac1{R_2}\bigr). Glasset gir fasen k(n−1)Δk(n-1)\Delta utover fasen i luft, og med linsemakerformelen 1/f=(n−1)(1/R1−1/R2)1/f=(n-1)(1/R_1-1/R_2) er den delen som avhenger av xx og yy, lik −k(x2+y2)/2f-k(x^2+y^2)/2f.

Med skjermen i brennplanet er L=fL=f, og linsens fase −k(x2+y2)/2f-k(x^2+y^2)/2f opphever faktoren eik(x2+y2)/2fe^{ik(x^2+y^2)/2f} i integralet for E(X,Y)E(X,Y) nøyaktig. Det som står igjen, er Fourier-transformen av aperturfeltet, nå med romlig frekvens X/λfX/\lambda f. Mønsteret i brennplanet er altså fjernfeltmønsteret, skalert med ff: en lengre brennvidde gir et større mønster.

Fasen kan styres på tre måter: ved å endre veilengden (en linse), endre brytningsindeksen eller bruke diffraksjon. Moderne romlige lysmodulatorer styrer fasen piksel for piksel ved å endre brytningsindeksen eller veilengden i hver piksel.

En dobbeltspalt med spalteavstand a=0,20a=0{,}20 mm står rett foran en linse med f=50f=50 cm og belyses med 600 nm. Hvor langt fra hverandre ligger stripene i brennplanet?

Gitteret

Et gitter er NN spalter med stor NN, så intensiteten er flerspaltformelen I=I0(sin⁡ββ)2(sin⁡Nαsin⁡α)2I=I_0\big(\tfrac{\sin\beta}{\beta}\big)^2\big(\tfrac{\sin N\alpha}{\sin\alpha}\big)^2, med α=πasin⁡θ/λ\alpha=\pi a\sin\theta/\lambda og β=πbsin⁡θ/λ\beta=\pi b\sin\theta/\lambda for spalteavstanden aa og spaltbredden bb.

Hovedmaksima ligger ved α=mπ\alpha=m\pi, med høyde N2N^2 og bredde som krymper som 1/N1/N. Minima ligger der Nα=pπN\alpha=p\pi uten at α\alpha selv er et multiplum av π\pi. Når α\alpha går fra mπm\pi til (m+1)π(m+1)\pi, går NαN\alpha fra mNπmN\pi til (m+1)Nπ(m+1)N\pi, og de N−1N-1 multiplene av π\pi som ligger imellom, er minima. Mellom to nabominima ligger ett svakt sekundærmaksimum, altså N−2N-2 i alt. Med titusenvis av spalter blir toppene svært smale, og posisjonene gis av gitterlikningen:

Skarpe topper hvis posisjon avhenger av λ\lambda er nettopp et spektroskop: en inngangsspalt, gitteret og en detektorrekke er hele instrumentet.

Dispersjon, oppløsning og fritt spektralområde

Et spektroskop må spre bølgelengdene ut i vinkel, skille to nære spektrallinjer og måle et bredt område uten at ordenene blander seg.

Dispersjonen er hvor mye vinkelen endrer seg per bølgelengde. Ved fast innfallsvinkel gir derivasjon av gitterlikningen acos⁡θm dθm=m dλa\cos\theta_m\,d\theta_m=m\,d\lambda, så

D=dθmdλ=macos⁡θm\displaystyle \mathcal D=\dfrac{d\theta_m}{d\lambda}=\dfrac{m}{a\cos\theta_m}Vinkeldispersjon.

Høyere orden og tettere spalter sprer altså spekteret mer. I nullte orden er D=0\mathcal D=0: alle bølgelengdene går rett fram.

To spektrallinjer med bølgelengde λ\lambda og λ+Δλ\lambda+\Delta\lambda er akkurat skilt når toppen til den ene ligger på det første nullpunktet ved siden av toppen til den andre. Det nullpunktet ligger π/N\pi/N unna i α=πasin⁡θ/λ\alpha=\pi a\sin\theta/\lambda, altså Δθ=λ/(Nacos⁡θm)\Delta\theta=\lambda/(Na\cos\theta_m) unna i vinkel. Dividert med dispersjonen gir det Δλ=Δθ/D=λ/(mN)\Delta\lambda=\Delta\theta/\mathcal D=\lambda/(mN), så

R=λΔλ=mN\displaystyle \mathcal R=\dfrac{\lambda}{\Delta\lambda}=mNOppløsning: orden ganger antall belyste spalter.

Orden m+1m+1 av bølgelengden λ1\lambda_1 havner i samme vinkel som orden mm av λ2\lambda_2 når mλ2=(m+1)λ1m\lambda_2=(m+1)\lambda_1, altså når λ2−λ1=λ1/m\lambda_2-\lambda_1=\lambda_1/m. Det frie spektralområdet er dette intervallet:

λfsr=λ1m\displaystyle \lambda_\text{fsr}=\dfrac{\lambda_1}{m}Fritt spektralområde: bølgelengdeintervallet før naboordenen overlapper.

Gitterlikningen inneholder bare produktet mλm\lambda, så 600 nm i første orden lander i samme vinkel som 300 nm i andre. Høyere orden gir bedre oppløsning og dispersjon, men mindre fritt spektralområde, og et spektrometer må derfor filtrere bort ordener det ikke vil se.

Regneeksempel natriumdubletten

Natrium har to gule linjer på 589,00 og 589,59 nm. Hvor mange belyste gitterspalter trengs for å skille dem i første orden, og i andre?

Vis løsning Skjul løsning

Oppløsningen som kreves, er R=λΔλ=589,30,59≈1,0×103\mathcal R=\dfrac{\lambda}{\Delta\lambda}=\dfrac{589{,}3}{0{,}59}\approx1{,}0\times10^3.

Med R=mN\mathcal R=mN trengs N≈1000N\approx1000 spalter i første orden, og halvparten, rundt 500, i andre. Et gitter på noen millimeter klarer det med god margin.

Svar
N≈1000N\approx1000 i 1. orden, ≈500\approx500 i 2. orden
Regneeksempel gittervinkel og oppløsning

Et gitter har 600 spalter/mm og belyses normalt med λ=500\lambda=500 nm. Finn vinkelen for første orden, og oppløsningen når 3000 spalter er belyst.

Vis løsning Skjul løsning

Spalteavstanden (gitterkonstanten) er a=1/600a=1/600 mm =1,67=1{,}67 µm. Normalt innfall gir sin⁡θ1=λ/a=0,300\sin\theta_1=\lambda/a=0{,}300, så θ1=17,5∘\theta_1=17{,}5^\circ.

Oppløsningen er R=mN=1⋅3000=3000\mathcal R=mN=1\cdot3000=3000, nok til å skille linjer 0,17 nm fra hverandre ved 500 nm.

Svar
θ1≈17,5∘\theta_1\approx17{,}5^\circ; R=3000\mathcal R=3000
Eksamensoppgave Diffraction grating
Ordinær eksamen, mai 2025, oppgave 17 a–e

We want to design a simple spectrometer for visible light in the wavelength range from 500 to 700 nm:

a) We are especially interested in the wavelength area between the magnesium b1 (518,362 nm) and b2 (517,270 nm) bands. How many lines do we need to rule on a transmission grating to just resolve these two lines in first and second order? [4 Points]

b) If we want to boost the resolution to 1 Å for the whole spectral range, how many lines do we need then for the 1st order? [3 points]

c) Lets assume we are making a compact grating with a width of 1 cm for the high resolution option in part b). At which angle do you expect the magnesium lines to show in the 1st order spectrum? If you did not get an answer in part b) assume a grating with 5000 lines. What is the separation between the two lines? [4 points]

d) can we also make use of higher orders of the grating? If not, why? If yes, which? [4 points]

e) What do we have to do, to ensure that sunlight falling on our 1 cm wide grating results in a clear diffraction pattern? Give a quantitative answer and assume that the optical path length between entrance of the spectrometer and the grating is 40 cm. [5 points]

Vis løsning Skjul løsning

a) Oppløsningsevnen er R=λ/Δλ=mN\mathcal R = \lambda/\Delta\lambda = mN. Med λ=517,8\lambda = 517{,}8 nm og Δλ=1,092\Delta\lambda = 1{,}092 nm trengs R=474\mathcal R = 474, altså 475 spalter i første orden og 238 i andre.

b) 1 Å er 0,1 nm, og kravet er strengest der λ\lambda er størst: R=700 nm/0,1 nm=7000\mathcal R = 700\ \text{nm}/0{,}1\ \text{nm} = 7000, så 7000 spalter i første orden.

c) 7000 spalter på 1 cm gir a=1,43 μa = 1{,}43\ \mum, og gitterlikningen asin⁡θ=λa\sin\theta = \lambda gir θ=21,3∘\theta = 21{,}3^\circ for magnesiumlinjene. Vinkeldispersjonen dθ/dλ=m/(acos⁡θ)d\theta/d\lambda = m/(a\cos\theta) gir avstanden Δθ=Δλ/(acos⁡θ)=8,2⋅10−4\Delta\theta = \Delta\lambda/(a\cos\theta) = 8{,}2\cdot 10^{-4} rad, omtrent 0,047∘0{,}047^\circ. Med 5000 spalter: a=2,0 μa = 2{,}0\ \mum, θ=15,0∘\theta = 15{,}0^\circ og Δθ=5,7⋅10−4\Delta\theta = 5{,}7\cdot 10^{-4} rad.

d) Ja. Gitterlikningen krever mλ≤am\lambda \le a, og med a=1,43 μa = 1{,}43\ \mum går det opp til m=2m = 2 for hele området (ved 700 nm er sin⁡θ=0,98\sin\theta = 0{,}98); tredje orden finnes ikke. Andre orden av 500–700 nm ligger ved mλ=1000m\lambda = 1000–1400 nm og overlapper ikke første orden, så den kan brukes og dobler oppløsningen. Med 5000 spalter får du også tredje orden opp til 667 nm.

e) Hvert punkt på sola treffer gitteret fra en litt annen vinkel og gir sitt eget spektrum, forskjøvet fra naboens, så linjene smøres ut. Lyset som treffer gitteret, må derfor være spatialt koherent over hele gitterbredden på 1 cm. Direkte sollys er spatialt koherent over bare rundt 75 µm, så spektrometeret trenger en smal inngangsspalt.

Sett fra gitteret spenner en spalt med bredde Δx\Delta x i avstanden L=40L = 40 cm vinkelen θ≈Δx/L\theta \approx \Delta x/L (små vinkler). Formelen ls<1,22λθl_s<\dfrac{1{,}22\lambda}{\theta} gjelder en sirkulær kilde. Den opplyste inngangsspalten er en jevnt lysende kildespalt, og for den faller faktoren 1,22 bort, slik den gjør i diffraksjonen fra en enkeltspalt:

ls≈λθ≈λLΔxl_s \approx \frac{\lambda}{\theta} \approx \frac{\lambda L}{\Delta x}

Hele gitteret skal ligge innenfor den spatiale koherenslengden, så lsl_s må være minst 1 cm. Kravet er strengest for den korteste bølgelengden, 500 nm:

Δx≲λLls=500 nm⋅0,4 m0,01 m=20 μm\Delta x \lesssim \frac{\lambda L}{l_s} \allowbreak= \frac{500\ \text{nm}\cdot 0{,}4\ \text{m}}{0{,}01\ \text{m}} \allowbreak= 20\ \mu\text{m}

Inngangsspalten må altså være smalere enn omtrent 20 µm.

Svar
a) 475 spalter i første orden, 238 i andre. b) 7000 spalter. c) 21,3∘21{,}3^\circ, linjene 8,2⋅10−48{,}2\cdot 10^{-4} rad fra hverandre. d) Andre orden, ikke tredje. e) En inngangsspalt smalere enn omtrent 20 µm, 40 cm foran gitteret.
Et gitter med 5000 belyste spalter brukes i 2. orden. Oppløsningen er …
Seks like spalter belyses normalt. Hvor mange minima og sekundærmaksima ligger mellom to nabo-hovedmaksima?
Et spektrometer skal vise 400–700 nm. Hvilke to gitterordener er de første som overlapper?
Gitter A har 1200 spalter/mm og brukes i 1. orden. Gitter B har 600 spalter/mm og brukes i 2. orden. Begge er 1 cm brede og fullt belyst. Hvilket skiller to nære spektrallinjer best?
Oppdatert 27. september 2026 Foreslå endring