Total intern refleksjon, evanescente bølger & bølgeledere
Kjernepensum
Geometrisk optikk sier når total intern refleksjon inntreffer, men bare
bølgeoptikken sier hva som skjer med fasen og feltet: refleksjonskoeffisientene
blir komplekse, lyset får en polarisasjonsavhengig faseforskyvning, og feltet
trenger et lite stykke inn i det tynne mediet. Dette evanescente feltet
brukes i overflatemikroskopi og bølgeledere. Regnbuen forklares av brytning og refleksjon i vanndråper.
Over kritisk vinkel
Over kritisk vinkel er sinθ>n2/n1, så uttrykket
(n2/n1)2−sin2θ under kvadratroten i Fresnels likning for rTE
er negativt, og roten er iq med q=sin2θ−(n2/n1)2. Med
a=cosθ er
Teller og nevner har samme absoluttverdi, så ∣rTE∣=1. Fasen er
φTE=−2α, altså tan(φTE/2)=−q/a. I rTM står
a′=(n2/n1)2cosθ der rTE har a, og et ekstra minustegn gir
fasen π i tillegg, så φTM=π−2arctan(q/a′). Faseforskyvningen
er altså forskjellig for de to polarisasjonene:
Velges vinkelen riktig, gir to totalrefleksjoner i glass til sammen en
kvart periodes forskyvning mellom TE- og TM-komponenten. Lineært polarisert
lys med like store komponenter, altså 45∘ mot innfallsplanet, kommer da
ut sirkulært. Den ulike fasen for TE og TM er også grunnen til at sirkulært
lys som totalreflekteres, generelt kommer ut elliptisk.
Regneeksempel 45-gradersprismet
Glass med n=1,50 i luft. Hva er kritisk vinkel, og vil en stråle som
treffer den indre flaten med 45∘ totalreflekteres?
Vis løsningSkjul løsning
sinθc=1,00/1,50=0,667, så θc=41,8∘. Siden
45∘>41,8∘ totalreflekteres strålen. Derfor kan rettvinklede
prismer brukes som tapsfrie speil i kikkerter, uten metallbelegg.
An unpolarized laserbeam is impinging onto a glass-air interface from the
glass side. The refractive index of the glass is 1.735 and the angle of
incidence is 40° (with reference to the surface normal).
Eksamensoppgave Sirkulært polarisert lys mot innsiden av glasset
A left-circularly polarized light-wave is propagating within a glass of
refractive index 1.60 and hits a planar inner surface (with air on the
outside). The angle of incidence is 58°.
Den evanescente bølgen
At ingen effekt krysser flaten ved total intern refleksjon, betyr ikke at
feltet er null der. Snells lov
gir sinθt=(n1/n2)sinθ, og over kritisk vinkel er
sinθt større enn 1. Da er
cosθt=i(n1/n2)2sin2θ−1 imaginær. Den transmitterte
bølgen har faktoren eiktzcosθt for avstanden z inn i det tynne
mediet, med kt=2π/λ, der λ=λ0/n2 er bølgelengden i
det tynne mediet. Settes cosθt inn, blir faktoren e−z/zd med
zd=1/(kt(n1/n2)2sin2θ−1). Faktoren er reell:
feltet har ingen fase som vandrer innover, bare en amplitude som avtar
eksponentielt, og derfor fører det ingen effekt bort fra flaten i tidsmiddel.
Intensiteten avtar som kvadratet av feltet:
E(z)=E(0)e−z/zd,I(z)=I(0)e−2z/zd,zd=2π(n1/n2)2sin2θ−1λEvanescent felt og intensitet i det tynne mediet, med λ=λ0/n2.
Feltet har falt til 1/e ved z=zd, intensiteten allerede ved z=zd/2.
Langt over θc er roten av størrelsesorden 1, så zd er omtrent
λ/2π, rundt 100 nm for synlig lys. Når θ nærmer seg θc
ovenfra, går roten mot null, og zd vokser uten grense.
Regneeksempel inntrengningsdybde
Lys med λ=500 nm totalreflekteres inne i glass (n1=1,50) mot
luft ved θ=60∘. Hvor dypt trenger feltet inn i luften?
Vis løsningSkjul løsning
I luft er n2=1, så bølgelengden der er 500 nm.
(n1/n2)sinθ=1,50⋅0,866=1,30, så
(1,30)2−1=0,687 og 0,687=0,83. Dermed
zd=2π⋅0,83500nm≈96nm.
Feltet er altså i praksis borte etter noen hundre nanometer. Intensiteten
faller som e−2z/zd og har falt til 1/e allerede ved
zd/2≈48 nm.
Svar
Feltet: zd≈96 nm; intensiteten: zd/2≈48 nm
I TIR-fluorescensmikroskopi (TIRFM) belyses prøven med det evanescente
feltet fra et dekkglass i totalrefleksjon. Bare fluoroforer innenfor de
nærmeste hundre nanometerne fra glasset eksiteres, så bildet viser
celleoverflaten skarpt uten lys fra resten av cellen. I vanlig
epifluorescens lyser hele cellen.
Regnbuen
En solstråle som treffer en vanndråpe, brytes inn, reflekteres én gang på
innsiden og brytes ut igjen. La i være innfallsvinkelen og r
brytningsvinkelen, sini=nsinr. Strålen bøyes i−r inn i dråpen,
180∘−2r ved refleksjonen og i−r ut igjen, til sammen
D=180∘+2i−4r
Ved minimum er dD/di=0, altså dr/di=1/2. Deriver Snells lov:
cosi=ncosr(dr/di)=2ncosr. Kvadrer og bruk
n2cos2r=n2−sin2i, så er cos2i=(n2−1)/3. Med n=1,333 er
i=59,4∘, r=40,2∘ og D=138∘. Nær minimum endrer D
seg lite når i endrer seg, så stråler fra et bredt bånd av i går ut i
nesten samme vinkel. Antisolpunktet er punktet rett motsatt sola sett fra
deg, der skyggen av hodet ditt faller. Lys som er bøyd D, kommer tilbake
180∘−D fra antisolpunktet, så det konsentrerte lyset danner en kjegle
omtrent 180∘−138∘=42∘ rundt det, og det er primærbuen.
Fargene kommer fra dispersjonen. Fiolett har større n enn rødt, så for
hver i er r mindre og D større, og da er også minimet større. Fiolett
går derfor ut i en mindre vinkel 180∘−D, og buen spaltes med rødt
ytterst og fiolett innerst.
To indre refleksjoner bøyer strålen D=2(i−r)+2(180∘−2r), med minimum
rundt 231∘. Strålen er da snudd mer enn en halv runde og kommer
tilbake D−180∘≈51∘ fra antisolpunktet. Det er
sekundærbuen, svakere fordi lyset har mistet mer ved den ekstra
refleksjonen. Større n gir fortsatt større D, men nå større vinkel, så
fargene ligger i motsatt rekkefølge, med fiolett ytterst. Primærbuen sender
lys bare innenfor 42∘, ettersom D er minst 138∘, og
sekundærbuen bare utenfor 51∘. Båndet mellom buene er derfor mørkt,
og det heter Alexanders mørke bånd.
Moder i en plan bølgeleder
Legg en tynn film med høy indeks n1 mellom to lag med lavere indeks
n2, og lys kan fanges i filmen av total intern refleksjon mot begge
flatene. I strålebildet går en mode i sikksakk mellom flatene med vinkelen
θ mot normalen, over kritisk vinkel. Langs filmen har den bølgetallet
β=(2π/λ)N med N=n1sinθ, og på tvers
K=(2π/λ)n12−N2, der λ er vakuumbølgelengden.
Siden θ ligger mellom θc og 90∘, er
n1sinθc=n2 den nedre grensen og n1 den øvre, så den effektive
indeksen ligger mellom dem, n2<N<n1. Hvis
bølgen skal gjenta seg selv etter en tur over filmen og tilbake, må den totale
faseendringen være et helt antall 2π: to ganger Kb for veien og to
ganger φTE for de to totalrefleksjonene,
2Kb+2φTE=2πm
Ved totalrefleksjon er
tan(φTE/2)=−sin2θ−(n2/n1)2/cosθ. Med N=n1sinθ er
sin2θ−(n2/n1)2/cosθ=(N2−n22)/(n12−N2), så
fasen fra totalrefleksjonen er −φTE=2arctan(N2−n22)/(n12−N2).
Sett den inn i fasekravet:
λ2πbn12−N2=2arctann12−N2N2−n22+mπTE-moder i en plan filmleder med kjerneindeks n1, tykkelse b og kappeindeks n2; m=0,1,2,…
Likningen er transcendental og løses grafisk eller numerisk. Hver mode m
har sin effektive indeks N og sin egen feltfordeling: en stående bølge på
tvers av kjernen og evanescente haler ut i begge kappene. Med
vakuumbølgelengden λ er inntrengningsdybden i kappen
zd=λ/(2πN2−n22), samme zd som for den
evanescente bølgen, skrevet med N. Grunnmoden m=0 har én buk, og moden
m har m+1. Høyere m krever mer fase på tvers, altså større K og mindre N. Da kommer N nærmere
n2, zd blir større, og mer av feltet ligger i de evanescente halene.
Hvor mange moder filmen fører, leser du av ytterpunktene. Ved N=n2 er
venstresiden størst, (2πb/λ)n12−n22, og arctan-leddet
null. Når N øker mot n1, avtar venstresiden mot null, mens arctan-leddet
vokser mot π. Moden m har derfor en løsning bare hvis den største
venstresiden er større enn mπ, altså hvis
λ2bn12−n22>m
Grunnmoden m=0 føres alltid. Er (2b/λ)n12−n22 under 1,
er grunnmoden den eneste, og både en tynn film og en liten indeksforskjell
mot kappene gjør dette tallet lite. Tykkere filmer fører flere moder.
Eksperimentelt kan en bestemt mode eksiteres ved å fasetilpasse med et prisme
mot den evanescente halen (dempet totalrefleksjon, ATR). En optisk fiber
fører lys i sikksakk gjennom en sylindrisk kjerne.