TFY4195 Optikk Interaktivt kompendium · V2026
Fremgang
0/13

07

Total intern refleksjon, evanescente bølger & bølgeledere

Kjernepensum

Geometrisk optikk sier når total intern refleksjon inntreffer, men bare bølgeoptikken sier hva som skjer med fasen og feltet: refleksjonskoeffisientene blir komplekse, lyset får en polarisasjonsavhengig faseforskyvning, og feltet trenger et lite stykke inn i det tynne mediet. Dette evanescente feltet brukes i overflatemikroskopi og bølgeledere. Regnbuen forklares av brytning og refleksjon i vanndråper.

Over kritisk vinkel

Over kritisk vinkel er sin⁡θ>n2/n1\sin\theta>n_2/n_1, så uttrykket (n2/n1)2−sin⁡2θ(n_2/n_1)^2-\sin^2\theta under kvadratroten i Fresnels likning for rTEr_{TE} er negativt, og roten er iqiq med q=sin⁡2θ−(n2/n1)2q=\sqrt{\sin^2\theta-(n_2/n_1)^2}. Med a=cos⁡θa=\cos\theta er

rTE=a−iqa+iq=a2+q2 e−iαa2+q2 eiα=e−2iα,tan⁡α=qar_{TE}=\frac{a-iq}{a+iq}=\frac{\sqrt{a^2+q^2}\,e^{-i\alpha}}{\sqrt{a^2+q^2}\,e^{i\alpha}}=e^{-2i\alpha},\qquad\tan\alpha=\frac qa

Teller og nevner har samme absoluttverdi, så ∣rTE∣=1|r_{TE}|=1. Fasen er φTE=−2α\varphi_{TE}=-2\alpha, altså tan⁡(φTE/2)=−q/a\tan(\varphi_{TE}/2)=-q/a. I rTMr_{TM} står a′=(n2/n1)2cos⁡θa'=(n_2/n_1)^2\cos\theta der rTEr_{TE} har aa, og et ekstra minustegn gir fasen π\pi i tillegg, så φTM=π−2arctan⁡(q/a′)\varphi_{TM}=\pi-2\arctan(q/a'). Faseforskyvningen er altså forskjellig for de to polarisasjonene:

tan⁡φTE2=−sin⁡2θ−(n2/n1)2cos⁡θ,tan⁡ ⁣(φTM2−π2)=−sin⁡2θ−(n2/n1)2(n2/n1)2cos⁡θ\tan\frac{\varphi_{TE}}{2}=-\frac{\sqrt{\sin^2\theta-(n_2/n_1)^2}}{\cos\theta},\qquad\allowbreak \tan\!\left(\frac{\varphi_{TM}}{2}-\frac{\pi}{2}\right)=-\frac{\sqrt{\sin^2\theta-(n_2/n_1)^2}}{(n_2/n_1)^2\cos\theta}

Velges vinkelen riktig, gir to totalrefleksjoner i glass til sammen en kvart periodes forskyvning mellom TE- og TM-komponenten. Lineært polarisert lys med like store komponenter, altså 45∘45^\circ mot innfallsplanet, kommer da ut sirkulært. Den ulike fasen for TE og TM er også grunnen til at sirkulært lys som totalreflekteres, generelt kommer ut elliptisk.

Regneeksempel 45-gradersprismet

Glass med n=1,50n=1{,}50 i luft. Hva er kritisk vinkel, og vil en stråle som treffer den indre flaten med 45∘45^\circ totalreflekteres?

Vis løsning Skjul løsning

sin⁡θc=1,00/1,50=0,667\sin\theta_c=1{,}00/1{,}50=0{,}667, så θc=41,8∘\theta_c=41{,}8^\circ. Siden 45∘>41,8∘45^\circ>41{,}8^\circ totalreflekteres strålen. Derfor kan rettvinklede prismer brukes som tapsfrie speil i kikkerter, uten metallbelegg.

Svar
θc=41,8∘\theta_c=41{,}8^\circ; 45∘45^\circ gir total intern refleksjon
Lys i vann (n=1,33n=1{,}33) treffer en glassflate (n=1,50n=1{,}50) med innfallsvinkelen 70∘70^\circ. Ved flaten …
Lineært polarisert lys med like store TE- og TM-komponenter totalreflekteres én gang inne i glass, ved en vinkel over θc\theta_c. Det reflekterte lyset er generelt …
Eksamensoppgave Over kritisk vinkel i glass
Ordinær eksamen, mai 2021, oppgave 11

An unpolarized laserbeam is impinging onto a glass-air interface from the glass side. The refractive index of the glass is 1.735 and the angle of incidence is 40° (with reference to the surface normal).

What can you say about the fate of the laser light?
Eksamensoppgave Sirkulært polarisert lys mot innsiden av glasset
Ordinær eksamen, november 2019, oppgave MC10

A left-circularly polarized light-wave is propagating within a glass of refractive index 1.60 and hits a planar inner surface (with air on the outside). The angle of incidence is 58°.

What can you say about the reflected light?

Den evanescente bølgen

At ingen effekt krysser flaten ved total intern refleksjon, betyr ikke at feltet er null der. Snells lov gir sin⁡θt=(n1/n2)sin⁡θ\sin\theta_t=(n_1/n_2)\sin\theta, og over kritisk vinkel er sin⁡θt\sin\theta_t større enn 1. Da er cos⁡θt=i(n1/n2)2sin⁡2θ−1\cos\theta_t=i\sqrt{(n_1/n_2)^2\sin^2\theta-1} imaginær. Den transmitterte bølgen har faktoren eiktzcos⁡θte^{ik_tz\cos\theta_t} for avstanden zz inn i det tynne mediet, med kt=2π/λk_t=2\pi/\lambda, der λ=λ0/n2\lambda=\lambda_0/n_2 er bølgelengden i det tynne mediet. Settes cos⁡θt\cos\theta_t inn, blir faktoren e−z/zde^{-z/z_d} med zd=1/(kt(n1/n2)2sin⁡2θ−1)z_d=1/\bigl(k_t\sqrt{(n_1/n_2)^2\sin^2\theta-1}\bigr). Faktoren er reell: feltet har ingen fase som vandrer innover, bare en amplitude som avtar eksponentielt, og derfor fører det ingen effekt bort fra flaten i tidsmiddel. Intensiteten avtar som kvadratet av feltet:

E(z)=E(0) e−z/zd,I(z)=I(0) e−2z/zd,zd=λ2π(n1/n2)2sin⁡2θ−1\displaystyle E(z)=E(0)\,e^{-z/z_d},\qquad I(z)=I(0)\,e^{-2z/z_d},\qquad z_d=\dfrac{\lambda}{2\pi\sqrt{(n_1/n_2)^2\sin^2\theta-1}}Evanescent felt og intensitet i det tynne mediet, med λ=λ0/n2\lambda=\lambda_0/n_2.

Feltet har falt til 1/e1/e ved z=zdz=z_d, intensiteten allerede ved z=zd/2z=z_d/2. Langt over θc\theta_c er roten av størrelsesorden 1, så zdz_d er omtrent λ/2π\lambda/2\pi, rundt 100 nm for synlig lys. Når θ\theta nærmer seg θc\theta_c ovenfra, går roten mot null, og zdz_d vokser uten grense.

Regneeksempel inntrengningsdybde

Lys med λ=500\lambda=500 nm totalreflekteres inne i glass (n1=1,50n_1=1{,}50) mot luft ved θ=60∘\theta=60^\circ. Hvor dypt trenger feltet inn i luften?

Vis løsning Skjul løsning

I luft er n2=1n_2=1, så bølgelengden der er 500 nm. (n1/n2)sin⁡θ=1,50⋅0,866=1,30(n_1/n_2)\sin\theta=1{,}50\cdot0{,}866=1{,}30, så (1,30)2−1=0,687(1{,}30)^2-1=0{,}687 og 0,687=0,83\sqrt{0{,}687}=0{,}83. Dermed

zd=500 nm2π⋅0,83≈96 nm.z_d=\dfrac{500\ \text{nm}}{2\pi\cdot0{,}83}\approx96\ \text{nm}.

Feltet er altså i praksis borte etter noen hundre nanometer. Intensiteten faller som e−2z/zde^{-2z/z_d} og har falt til 1/e1/e allerede ved zd/2≈48z_d/2\approx48 nm.

Svar
Feltet: zd≈96z_d\approx96 nm; intensiteten: zd/2≈48z_d/2\approx48 nm

I TIR-fluorescensmikroskopi (TIRFM) belyses prøven med det evanescente feltet fra et dekkglass i totalrefleksjon. Bare fluoroforer innenfor de nærmeste hundre nanometerne fra glasset eksiteres, så bildet viser celleoverflaten skarpt uten lys fra resten av cellen. I vanlig epifluorescens lyser hele cellen.

Lys totalreflekteres inne i glass (n1=1,50n_1=1{,}50) mot luft. Du øker innfallsvinkelen fra 45∘45^\circ til 70∘70^\circ. Inntrengningsdybden zdz_d …

Regnbuen

En solstråle som treffer en vanndråpe, brytes inn, reflekteres én gang på innsiden og brytes ut igjen. La ii være innfallsvinkelen og rr brytningsvinkelen, sin⁡i=nsin⁡r\sin i=n\sin r. Strålen bøyes i−ri-r inn i dråpen, 180∘−2r180^\circ-2r ved refleksjonen og i−ri-r ut igjen, til sammen

D=180∘+2i−4rD=180^\circ+2i-4r

Ved minimum er dD/di=0dD/di=0, altså dr/di=1/2dr/di=1/2. Deriver Snells lov: cos⁡i=ncos⁡r (dr/di)=n2cos⁡r\cos i=n\cos r\,(dr/di)=\tfrac n2\cos r. Kvadrer og bruk n2cos⁡2r=n2−sin⁡2in^2\cos^2r=n^2-\sin^2i, så er cos⁡2i=(n2−1)/3\cos^2 i=(n^2-1)/3. Med n=1,333n=1{,}333 er i=59,4∘i=59{,}4^\circ, r=40,2∘r=40{,}2^\circ og D=138∘D=138^\circ. Nær minimum endrer DD seg lite når ii endrer seg, så stråler fra et bredt bånd av ii går ut i nesten samme vinkel. Antisolpunktet er punktet rett motsatt sola sett fra deg, der skyggen av hodet ditt faller. Lys som er bøyd DD, kommer tilbake 180∘−D180^\circ-D fra antisolpunktet, så det konsentrerte lyset danner en kjegle omtrent 180∘−138∘=42∘180^\circ-138^\circ=42^\circ rundt det, og det er primærbuen.

Fargene kommer fra dispersjonen. Fiolett har større nn enn rødt, så for hver ii er rr mindre og DD større, og da er også minimet større. Fiolett går derfor ut i en mindre vinkel 180∘−D180^\circ-D, og buen spaltes med rødt ytterst og fiolett innerst.

To indre refleksjoner bøyer strålen D=2(i−r)+2(180∘−2r)D=2(i-r)+2(180^\circ-2r), med minimum rundt 231∘231^\circ. Strålen er da snudd mer enn en halv runde og kommer tilbake D−180∘≈51∘D-180^\circ\approx51^\circ fra antisolpunktet. Det er sekundærbuen, svakere fordi lyset har mistet mer ved den ekstra refleksjonen. Større nn gir fortsatt større DD, men nå større vinkel, så fargene ligger i motsatt rekkefølge, med fiolett ytterst. Primærbuen sender lys bare innenfor 42∘42^\circ, ettersom DD er minst 138∘138^\circ, og sekundærbuen bare utenfor 51∘51^\circ. Båndet mellom buene er derfor mørkt, og det heter Alexanders mørke bånd.

Sola står 30∘30^\circ over horisonten. Hvor høyt over horisonten står toppen av primærbuen?

Moder i en plan bølgeleder

Legg en tynn film med høy indeks n1n_1 mellom to lag med lavere indeks n2n_2, og lys kan fanges i filmen av total intern refleksjon mot begge flatene. I strålebildet går en mode i sikksakk mellom flatene med vinkelen θ\theta mot normalen, over kritisk vinkel. Langs filmen har den bølgetallet β=(2π/λ)N\beta=(2\pi/\lambda)N med N=n1sin⁡θN=n_1\sin\theta, og på tvers K=(2π/λ)n12−N2K=(2\pi/\lambda)\sqrt{n_1^2-N^2}, der λ\lambda er vakuumbølgelengden. Siden θ\theta ligger mellom θc\theta_c og 90∘90^\circ, er n1sin⁡θc=n2n_1\sin\theta_c=n_2 den nedre grensen og n1n_1 den øvre, så den effektive indeksen ligger mellom dem, n2<N<n1n_2<N<n_1. Hvis bølgen skal gjenta seg selv etter en tur over filmen og tilbake, må den totale faseendringen være et helt antall 2π2\pi: to ganger KbKb for veien og to ganger φTE\varphi_{TE} for de to totalrefleksjonene,

2Kb+2φTE=2πm2Kb+2\varphi_{TE}=2\pi m

Ved totalrefleksjon er tan⁡(φTE/2)=−sin⁡2θ−(n2/n1)2/cos⁡θ\tan(\varphi_{TE}/2)=-\sqrt{\sin^2\theta-(n_2/n_1)^2}/\cos\theta. Med N=n1sin⁡θN=n_1\sin\theta er sin⁡2θ−(n2/n1)2/cos⁡θ=(N2−n22)/(n12−N2)\sqrt{\sin^2\theta-(n_2/n_1)^2}/\cos\theta=\sqrt{(N^2-n_2^2)/(n_1^2-N^2)}, så fasen fra totalrefleksjonen er −φTE=2arctan⁡(N2−n22)/(n12−N2)-\varphi_{TE}=2\arctan\sqrt{(N^2-n_2^2)/(n_1^2-N^2)}. Sett den inn i fasekravet:

2πbλn12−N2=2arctan⁡ ⁣N2−n22n12−N2+mπ\displaystyle \dfrac{2\pi b}{\lambda}\sqrt{n_1^2-N^2}=2\arctan\!\sqrt{\dfrac{N^2-n_2^2}{n_1^2-N^2}}+m\piTE-moder i en plan filmleder med kjerneindeks n1n_1, tykkelse bb og kappeindeks n2n_2; m=0,1,2,…m=0,1,2,\dots

Likningen er transcendental og løses grafisk eller numerisk. Hver mode mm har sin effektive indeks NN og sin egen feltfordeling: en stående bølge på tvers av kjernen og evanescente haler ut i begge kappene. Med vakuumbølgelengden λ\lambda er inntrengningsdybden i kappen zd=λ/(2πN2−n22)z_d=\lambda/\bigl(2\pi\sqrt{N^2-n_2^2}\bigr), samme zdz_d som for den evanescente bølgen, skrevet med NN. Grunnmoden m=0m=0 har én buk, og moden mm har m+1m+1. Høyere mm krever mer fase på tvers, altså større KK og mindre NN. Da kommer NN nærmere n2n_2, zdz_d blir større, og mer av feltet ligger i de evanescente halene.

Hvor mange moder filmen fører, leser du av ytterpunktene. Ved N=n2N=n_2 er venstresiden størst, (2πb/λ)n12−n22(2\pi b/\lambda)\sqrt{n_1^2-n_2^2}, og arctan-leddet null. Når NN øker mot n1n_1, avtar venstresiden mot null, mens arctan-leddet vokser mot π\pi. Moden mm har derfor en løsning bare hvis den største venstresiden er større enn mπm\pi, altså hvis

2bλn12−n22>m\frac{2b}{\lambda}\sqrt{n_1^2-n_2^2}>m

Grunnmoden m=0m=0 føres alltid. Er (2b/λ)n12−n22(2b/\lambda)\sqrt{n_1^2-n_2^2} under 1, er grunnmoden den eneste, og både en tynn film og en liten indeksforskjell mot kappene gjør dette tallet lite. Tykkere filmer fører flere moder.

Eksperimentelt kan en bestemt mode eksiteres ved å fasetilpasse med et prisme mot den evanescente halen (dempet totalrefleksjon, ATR). En optisk fiber fører lys i sikksakk gjennom en sylindrisk kjerne.

En film med tykkelse b=2b=2 µm og n1=1,50n_1=1{,}50 ligger mellom kapper med n2=1,45n_2=1{,}45. Hvor mange TE-moder føres ved λ=1,0\lambda=1{,}0 µm?
Oppdatert 25. august 2026 Foreslå endring