Bølgelikningen er lineær, så to løsninger lagt sammen er også en løsning.
Alt i denne modulen følger av den ene setningen: intensiteten til to
overlagrede felt får et kryssledd, kryssleddet lager striper i Youngs
dobbeltspalt, og legger du sammen to nærliggende frekvenser i stedet for to
veier, får du svevninger og begrepet gruppehastighet.
Tostråle-interferens
To felt med amplituder E01,E02 og faser α1,α2 legges
sammen som fasorer:
E02=E012+E022+2E01E02cos(α2−α1)Fasoraddisjon av to felt med samme frekvens og polarisasjon.
Skrevet i intensiteter er det samme
I=I1+I2+2I1I2cosδTostråle-interferens; δ=λ2πn(s2−s1) er faseforskjellen fra veiforskjellen.
For like sterke stråler blir dette 4I0cos2(δ/2): fire ganger én
stråle på toppene, null i bunnene. Er strålene ulike, fylles bunnene delvis
igjen, og kontrasten måles med synligheten
V=(Imax−Imin)/(Imax+Imin)=2I1I2/(I1+I2):
Synlighet som funksjon av intensitetsforholdet mellom strålene.
I2/I1
V
1
1,00
0,5
0,94
0,1
0,57
0,01
0,20
Kontrasten tåler altså en del skjevhet; selv en tidoblet intensitetsforskjell
gir over halv synlighet.
Youngs dobbeltspalt
To spalter med senteravstand a belyses koherent, og skjermen står i
avstand L. Veiforskjellen mot vinkelen θ er asinθ, så
maksima ligger der asinθ=mλ, og i småvinkelgrensen er
mønsteret
I=4I0cos2(λπasinθ)Youngs intensitetsmønster; a er spalteavstanden (senter til senter).
Δy=aλLStripeavstanden på skjermen i avstand L.
Stripene sitter jevnt: større spalteavstand gir tettere striper, lengre
bølgelengde gir bredere. Skyves en glassplate med tykkelse t og indeks n
foran den ene spalten, øker den optiske veilengden i den armen med
(n−1)t, og hele mønsteret forskyves med
N=λ(n−1)tAntall striper mønsteret forskyves av en glassplate over én spalt.
Endre spalteavstand og bølgelengde i figuren, og se stripene trekkes sammen
eller spres.
Interaktivt: Youngs interferensmønster
Regneeksempel stripeavstand og glassplate
Spalteavstanden er a=0,5 mm og λ=600 nm. (i) Hvilken
skjermavstand L gir stripeavstand 1 mm? (ii) En glassplate med n=1,502
og t=100 µm legges over den ene spalten. Hvor mange striper forskyves
mønsteret?
Vis løsningSkjul løsning
(i) L=λaΔy=600×10−9(0,5×10−3)(1,0×10−3)=0,83 m.
(ii) N=λ(n−1)t=600×10−90,502⋅100×10−6≈84 striper.
Svar
L=0,83 m; ≈84 striper
Interferensoppgaver er ofte en oversettelse mellom veiforskjell, fase og
intensitet via Δϕ=2πΔ/λ. Maksimum krever
et helt antall bølgelengder i veiforskjell, minimum et halvtallig antall, og
alt imellom leses av cos2-kurven.
Regneeksempel fase og intensitet
To like sterke koherente stråler har veiforskjell Δ=λ/3. Hva
blir intensiteten relativt til maksimum?
Vis løsningSkjul løsning
Faseforskjellen er Δϕ=2π(Δ/λ)=2π/3. For like
amplituder er I/Imax=cos2(Δϕ/2)=cos2(π/3)=1/4.
Svar
I=0,25Imax
To frekvenser: svevninger og gruppehastighet
Legg sammen to like sterke bølger med nesten samme frekvens, og
produktformelen for cosinus deler resultatet i en rask bærebølge og en
langsom omhylling:
Omhyllingen er svevningen. Bærebølgen beveger seg med fasehastigheten
vp=ω/k, omhyllingen med gruppehastigheten
vg=dkdω=vp(1+nλdλdn)Gruppehastighet. I et ikke-dispersivt medium er vg=vp; med normal dispersjon (dn/dλ<0) er vg<vp.
I vakuum følges de to. I et dispersivt medium går energien og
informasjonen med vg, og ulike spektralkomponenter i en puls går ulikt
fort, så pulsen smøres ut. Det er denne mekanismen som begrenser hvor fort
det kan blinkes gjennom en optisk fiber.