TFY4195 Optikk Interaktivt kompendium · V2026
Fremgang
0/13

08

Superposisjon & Youngs dobbeltspalt

Kjernepensum

Bølgelikningen er lineær, så to løsninger lagt sammen er også en løsning. Feltene legges sammen, men intensiteten går som feltet i andre, og kvadratet av en sum har et kryssledd. Kryssleddet lager stripene i Youngs dobbeltspalt, og mellom to nærliggende frekvenser gir det samme leddet svevninger og gruppehastighet.

Tostråle-interferens

To felt med samme frekvens og polarisasjon, amplituder E01,E02E_{01},E_{02} og faser α1,α2\alpha_1,\alpha_2 skal summeres til én svingning, E01cos⁡(α1−ωt)+E02cos⁡(α2−ωt)=E0cos⁡(α−ωt)E_{01}\cos(\alpha_1-\omega t)+E_{02}\cos(\alpha_2-\omega t)=E_0\cos(\alpha-\omega t). Utvid med cos⁡(α−ωt)=cos⁡αcos⁡ωt+sin⁡αsin⁡ωt\cos(\alpha-\omega t)=\cos\alpha\cos\omega t+\sin\alpha\sin\omega t. Leddene med cos⁡ωt\cos\omega t og leddene med sin⁡ωt\sin\omega t må stemme hver for seg:

E0cos⁡α=E01cos⁡α1+E02cos⁡α2,E0sin⁡α=E01sin⁡α1+E02sin⁡α2E_0\cos\alpha=E_{01}\cos\alpha_1+E_{02}\cos\alpha_2,\qquad E_0\sin\alpha=E_{01}\sin\alpha_1+E_{02}\sin\alpha_2

Likningene er komponentene av en vektorsum. Tegn hvert felt som en pil, en fasor, med lengden E01E_{01} eller E02E_{02} og vinkelen α1\alpha_1 eller α2\alpha_2. Den venstre likningen summerer xx-komponentene og den høyre yy-komponentene, så E0E_0 og α\alpha er lengden og vinkelen til summepilen. Derfor heter regningen fasoraddisjon.

Kvadrer begge og legg dem sammen. Venstre side blir E02E_0^2, og kryssleddene til høyre blir 2E01E02(cos⁡α1cos⁡α2+sin⁡α1sin⁡α2)=2E01E02cos⁡(α2−α1)2E_{01}E_{02}(\cos\alpha_1\cos\alpha_2+\sin\alpha_1\sin\alpha_2)=2E_{01}E_{02}\cos(\alpha_2-\alpha_1):

E02=E012+E022+2E01E02cos⁡(α2−α1)\displaystyle E_0^2=E_{01}^2+E_{02}^2+2E_{01}E_{02}\cos(\alpha_2-\alpha_1)Fasoraddisjon av to felt med samme frekvens og polarisasjon.

Felt i fase gir E0=E01+E02E_0=E_{01}+E_{02}, og felt i motfase gir E0=∣E01−E02∣E_0=|E_{01}-E_{02}|. Deler du likningen for E0sin⁡αE_0\sin\alpha på likningen for E0cos⁡αE_0\cos\alpha, får du fasen:

tan⁡α=E01sin⁡α1+E02sin⁡α2E01cos⁡α1+E02cos⁡α2\tan\alpha=\frac{E_{01}\sin\alpha_1+E_{02}\sin\alpha_2}{E_{01}\cos\alpha_1+E_{02}\cos\alpha_2}

Intensiteten er proporsjonal med amplituden i andre. Bytt E012E_{01}^2 med I1I_1, E022E_{02}^2 med I2I_2 og E01E02E_{01}E_{02} med I1I2\sqrt{I_1I_2}, og kall faseforskjellen α2−α1\alpha_2-\alpha_1 for δ\delta:

I=I1+I2+2I1I2cos⁡δ\displaystyle I=I_1+I_2+2\sqrt{I_1I_2}\cos\deltaTostråle-interferens.

Faseforskjellen kommer fra veiene. En stråle som går den geometriske veien ss i et medium med indeks nn, får fasen 2πns/λ2\pi ns/\lambda, der λ\lambda er vakuumbølgelengden. Med den optiske veiforskjellen Δ=n(s2−s1)\Delta=n(s_2-s_1) er δ=2πΔ/λ\delta=2\pi\Delta/\lambda.

For like sterke stråler blir intensiteten 4I0cos⁡2(δ/2)4I_0\cos^2(\delta/2): fire ganger én stråle på toppene, null i bunnene. Er strålene ulike, fylles bunnene delvis igjen, og kontrasten måles med synligheten V=(Imax−Imin)/(Imax+Imin)=2I1I2/(I1+I2)V=(I_\text{max}-I_\text{min})/(I_\text{max}+I_\text{min})=2\sqrt{I_1I_2}/(I_1+I_2):

Synlighet som funksjon av intensitetsforholdet mellom strålene.
I2/I1I_2/I_1VV
11,00
0,50,94
0,10,57
0,010,20

Kontrasten tåler altså en del skjevhet; selv en tidoblet intensitetsforskjell gir over halv synlighet.

Eksamensoppgave Superposisjon av to planbølger
Ordinær eksamen, mai 2023, oppgave 11

Two plane waves of the same frequency and with vibrations in the zz-direction are given by

Ψ(x,t)=(4 cm)cos⁡(π3 cmx−20st+π)\Psi(x, t) = (4\ \text{cm})\cos\Big(\tfrac{\pi}{3\ \text{cm}}x \allowbreak - \tfrac{20}{\text{s}}t + \pi\Big)Ψ(y,t)=(2 cm)cos⁡(π4 cmy−20st+π)\Psi(y, t) = (2\ \text{cm})\cos\Big(\tfrac{\pi}{4\ \text{cm}}y \allowbreak - \tfrac{20}{\text{s}}t + \pi\Big)
Which would be the resultant wave form expressing their superposition at the point x=5 cm and y=2 cm?

Youngs dobbeltspalt

To spalter med senteravstand aa belyses koherent, og skjermen står i avstand L≫aL\gg a, så strålene fra de to spaltene går nesten parallelt mot samme punkt. Veiforskjellen mot vinkelen θ\theta er da asin⁡θa\sin\theta, og faseforskjellen er δ=2πasin⁡θ/λ\delta=2\pi a\sin\theta/\lambda. Sett den inn i 4I0cos⁡2(δ/2)4I_0\cos^2(\delta/2):

I=4I0cos⁡2 ⁣(πasin⁡θλ)\displaystyle I=4I_0\cos^2\!\Big(\dfrac{\pi a\sin\theta}{\lambda}\Big)Youngs intensitetsmønster; aa er spalteavstanden (senter til senter).

Maksima ligger der asin⁡θ=mλa\sin\theta=m\lambda. Et punkt i høyden yy på skjermen ligger i vinkelen tan⁡θ=y/L\tan\theta=y/L, og for små vinkler, y≪Ly\ll L, er sin⁡θ≈y/L\sin\theta\approx y/L. Maksimum nummer mm ligger da ved ym=mλL/ay_m=m\lambda L/a, og avstanden mellom to naboer er

Δy=λLa\displaystyle \Delta y=\dfrac{\lambda L}{a}Stripeavstanden på skjermen i avstand LL.

Stripene sitter jevnt: større spalteavstand gir tettere striper, lengre bølgelengde gir bredere. Skyves en glassplate med tykkelse tt og indeks nn foran den ene spalten, erstattes luftveien tt av glassveien ntnt, og den optiske veilengden i den armen øker med (n−1)t(n-1)t. Mønsteret flytter seg én stripe for hver bølgelengde ekstra veiforskjell, så det forskyves med

N=(n−1)tλ\displaystyle N=\dfrac{(n-1)t}{\lambda}Antall striper mønsteret forskyves av en glassplate over én spalt.

Mønsteret flytter seg mot spalten med platen. Det sentrale maksimumet ligger der de optiske veiene fra de to spaltene er like lange. Platen legger (n−1)t(n-1)t til den optiske veien gjennom sin spalt, så den geometriske veien fra den spalten må være like mye kortere enn den andre. Veien fra en spalt er kortest på spaltens egen side av skjermen.

Interaktivt: Youngs interferensmønster
Regneeksempel stripeavstand og glassplate

Spalteavstanden er a=0,25a=0{,}25 mm og λ=500\lambda=500 nm. (i) Hvilken skjermavstand LL gir stripeavstand 2 mm? (ii) En glassplate med n=1,52n=1{,}52 og t=50t=50 µm legges over den ene spalten. Hvor mange striper forskyves mønsteret, og hvilken vei?

Vis løsning Skjul løsning

(i) L=a Δyλ=(0,25×10−3)(2,0×10−3)500×10−9=1,0L=\dfrac{a\,\Delta y}{\lambda}=\dfrac{(0{,}25\times10^{-3})(2{,}0\times10^{-3})}{500\times10^{-9}}=1{,}0 m. De første stripene ligger noen millimeter fra midten av en skjerm 1 m unna, så y≪Ly\ll L holder.

(ii) N=(n−1)tλ=0,52⋅50×10−6500×10−9=52N=\dfrac{(n-1)t}{\lambda}=\dfrac{0{,}52\cdot50\times10^{-6}}{500\times10^{-9}}=52 striper, mot spalten med platen.

Svar
L=1,0L=1{,}0 m; 52 striper mot spalten med platen
Du senker hele Young-oppsettet ned i vann (n=1,33n=1{,}33) og beholder lyskilden. Stripeavstanden blir …
To koherente stråler har intensitetene I0I_0 og 4I04I_0 og møtes i motfase (δ=π\delta=\pi). Den resulterende intensiteten er …

Med δ=2πΔ/λ\delta=2\pi\Delta/\lambda går du fra veiforskjell til fase og videre til intensitet. Maksimum krever et helt antall bølgelengder i veiforskjell, minimum et halvtallig antall, og alt imellom leses av I=Imaxcos⁡2(δ/2)I=I_\text{max}\cos^2(\delta/2) for like sterke stråler.

Regneeksempel fase og intensitet

To like sterke koherente stråler har veiforskjell Δ=λ/3\Delta=\lambda/3. Hva blir intensiteten relativt til maksimum?

Vis løsning Skjul løsning

Faseforskjellen er δ=2π(Δ/λ)=2π/3\delta=2\pi(\Delta/\lambda)=2\pi/3. For like amplituder er I/Imax=cos⁡2(δ/2)=cos⁡2(π/3)=1/4I/I_\text{max}=\cos^2(\delta/2)=\cos^2(\pi/3)=1/4.

Svar
I=0,25 ImaxI=0{,}25\,I_\text{max}
To like sterke koherente stråler har veiforskjellen Δ=λ/6\Delta=\lambda/6. Intensiteten relativt til maksimum er …
En glassplate med n=1,5n=1{,}5 og t=6t=6 µm legges over den øvre spalten. Med λ=600\lambda=600 nm er stripeavstanden 2 mm. Det sentrale maksimumet flytter seg …
Eksamensoppgave Youngs forsøk med glassplate
Ordinær eksamen, mai 2023, oppgave 12

In an interference experiment of the Young type, the distance between slits is 0.5 mm, and the wavelength of the light is 600 nm.

(i) If it is desired to have a fringe spacing of 1 mm at the screen, what is the proper screen distance? (ii) If a thin plate of glass n=1.502n = 1.502 of thickness 100 microns is placed over one of the slits, what is the lateral fringe displacement at the screen? (iii) What path difference corresponds to a shift in the fringe pattern from a peak maximum to the (same) peak half-maximum?

To frekvenser: svevninger og gruppehastighet

Legg sammen to like sterke bølger med nesten samme frekvens, og produktformelen for cosinus deler resultatet i en rask bærebølge og en langsom omhylling:

E=2E0cos⁡ ⁣(k1+k22z−ω1+ω22t)cos⁡ ⁣(k1−k22z−ω1−ω22t)E=2E_0\cos\!\Big(\tfrac{k_1+k_2}{2}z-\tfrac{\omega_1+\omega_2}{2}t\Big)\allowbreak\cos\!\Big(\tfrac{k_1-k_2}{2}z-\tfrac{\omega_1-\omega_2}{2}t\Big)

Omhyllingen er svevningen. Den har samme verdi overalt der k1−k22z−ω1−ω22t\tfrac{k_1-k_2}{2}z-\tfrac{\omega_1-\omega_2}{2}t er konstant, så den flytter seg med farten (ω1−ω2)/(k1−k2)(\omega_1-\omega_2)/(k_1-k_2), som går mot dω/dkd\omega/dk når frekvensene ligger tett. Bærebølgen flytter seg med (ω1+ω2)/(k1+k2)≈ω/k(\omega_1+\omega_2)/(k_1+k_2)\approx\omega/k, fasehastigheten vpv_p. Omhyllingens fart er gruppehastigheten, her skrevet med bølgelengden λ\lambda i mediet:

vg=dωdk=vp(1+λndndλ)\displaystyle v_g=\dfrac{d\omega}{dk}=v_p\left(1+\dfrac{\lambda}{n}\dfrac{dn}{d\lambda}\right)Gruppehastighet.
Gruppehastigheten uttrykt ved n(λ)

Med ω=kc/n\omega=kc/n er dω/dk=vp−(kc/n2) dn/dkd\omega/dk=v_p-(kc/n^2)\,dn/dk. Bølgelengden i mediet er λ=2π/k\lambda=2\pi/k, så dn/dk=−(λ/k) dn/dλdn/dk=-(\lambda/k)\,dn/d\lambda. Sett det inn: vg=vp(1+(λ/n) dn/dλ)v_g=v_p\bigl(1+(\lambda/n)\,dn/d\lambda\bigr).

Uten dispersjon er dn/dλ=0dn/d\lambda=0, og vg=vpv_g=v_p, slik det er i vakuum. I glass i det synlige avtar nn når λ\lambda øker. Denne normale dispersjonen, dn/dλ<0dn/d\lambda<0, gjør korreksjonsleddet negativt, så vg<vpv_g<v_p, og omhyllingen går saktere enn bærebølgen. I et dispersivt medium går energien og informasjonen med vgv_g, og ulike spektralkomponenter i en puls går ulikt fort, så pulsen smøres ut. Utsmøringen begrenser hvor tett pulser kan sendes gjennom en optisk fiber.

Nær en absorpsjonslinje kan nn øke med bølgelengden, dn/dλ>0dn/d\lambda>0. Der er …
Oppdatert 25. august 2026 Foreslå endring