TFY4195 Optikk Interaktiv pensumguide · V2026
Fremgang
0/13

08

Superposisjon & Youngs dobbeltspalt

Kjernepensum

Bølgelikningen er lineær, så to løsninger lagt sammen er også en løsning. Alt i denne modulen følger av den ene setningen: intensiteten til to overlagrede felt får et kryssledd, kryssleddet lager striper i Youngs dobbeltspalt, og legger du sammen to nærliggende frekvenser i stedet for to veier, får du svevninger og begrepet gruppehastighet.

Tostråle-interferens

To felt med amplituder E01,E02E_{01},E_{02} og faser α1,α2\alpha_1,\alpha_2 legges sammen som fasorer:

E02=E012+E022+2E01E02cos(α2α1)\displaystyle E_0^2=E_{01}^2+E_{02}^2+2E_{01}E_{02}\cos(\alpha_2-\alpha_1)Fasoraddisjon av to felt med samme frekvens og polarisasjon.

Skrevet i intensiteter er det samme

I=I1+I2+2I1I2cosδ\displaystyle I=I_1+I_2+2\sqrt{I_1I_2}\cos\deltaTostråle-interferens; δ=2πnλ(s2s1)\delta=\tfrac{2\pi n}{\lambda}(s_2-s_1) er faseforskjellen fra veiforskjellen.

For like sterke stråler blir dette 4I0cos2(δ/2)4I_0\cos^2(\delta/2): fire ganger én stråle på toppene, null i bunnene. Er strålene ulike, fylles bunnene delvis igjen, og kontrasten måles med synligheten V=(ImaxImin)/(Imax+Imin)=2I1I2/(I1+I2)V=(I_\text{max}-I_\text{min})/(I_\text{max}+I_\text{min})=2\sqrt{I_1I_2}/(I_1+I_2):

Synlighet som funksjon av intensitetsforholdet mellom strålene.
I2/I1I_2/I_1VV
11,00
0,50,94
0,10,57
0,010,20

Kontrasten tåler altså en del skjevhet; selv en tidoblet intensitetsforskjell gir over halv synlighet.

Youngs dobbeltspalt

To spalter med senteravstand aa belyses koherent, og skjermen står i avstand LL. Veiforskjellen mot vinkelen θ\theta er asinθa\sin\theta, så maksima ligger der asinθ=mλa\sin\theta=m\lambda, og i småvinkelgrensen er mønsteret

I=4I0cos2 ⁣(πasinθλ)\displaystyle I=4I_0\cos^2\!\Big(\dfrac{\pi a\sin\theta}{\lambda}\Big)Youngs intensitetsmønster; aa er spalteavstanden (senter til senter).
Δy=λLa\displaystyle \Delta y=\dfrac{\lambda L}{a}Stripeavstanden på skjermen i avstand LL.

Stripene sitter jevnt: større spalteavstand gir tettere striper, lengre bølgelengde gir bredere. Skyves en glassplate med tykkelse tt og indeks nn foran den ene spalten, øker den optiske veilengden i den armen med (n1)t(n-1)t, og hele mønsteret forskyves med

N=(n1)tλ\displaystyle N=\dfrac{(n-1)t}{\lambda}Antall striper mønsteret forskyves av en glassplate over én spalt.

Endre spalteavstand og bølgelengde i figuren, og se stripene trekkes sammen eller spres.

Interaktivt: Youngs interferensmønster
Regneeksempel stripeavstand og glassplate

Spalteavstanden er a=0,5a=0{,}5 mm og λ=600\lambda=600 nm. (i) Hvilken skjermavstand LL gir stripeavstand 1 mm? (ii) En glassplate med n=1,502n=1{,}502 og t=100t=100 µm legges over den ene spalten. Hvor mange striper forskyves mønsteret?

Vis løsning Skjul løsning

(i) L=aΔyλ=(0,5×103)(1,0×103)600×109=0,83L=\dfrac{a\,\Delta y}{\lambda}=\dfrac{(0{,}5\times10^{-3})(1{,}0\times10^{-3})}{600\times10^{-9}}=0{,}83 m.

(ii) N=(n1)tλ=0,502100×106600×10984N=\dfrac{(n-1)t}{\lambda}=\dfrac{0{,}502\cdot100\times10^{-6}}{600\times10^{-9}}\approx84 striper.

Svar
L=0,83L=0{,}83 m; 84\approx84 striper
Hvis du dobler spalteavstanden aa i et Young-oppsett, blir stripeavstanden …
To koherente bølger med lik amplitude i motfase (δ=π\delta=\pi) gir resulterende intensitet …

Interferensoppgaver er ofte en oversettelse mellom veiforskjell, fase og intensitet via Δϕ=2πΔ/λ\Delta\phi=2\pi\Delta/\lambda. Maksimum krever et helt antall bølgelengder i veiforskjell, minimum et halvtallig antall, og alt imellom leses av cos2\cos^2-kurven.

Regneeksempel fase og intensitet

To like sterke koherente stråler har veiforskjell Δ=λ/3\Delta=\lambda/3. Hva blir intensiteten relativt til maksimum?

Vis løsning Skjul løsning

Faseforskjellen er Δϕ=2π(Δ/λ)=2π/3\Delta\phi=2\pi(\Delta/\lambda)=2\pi/3. For like amplituder er I/Imax=cos2(Δϕ/2)=cos2(π/3)=1/4I/I_\text{max}=\cos^2(\Delta\phi/2)=\cos^2(\pi/3)=1/4.

Svar
I=0,25ImaxI=0{,}25\,I_\text{max}
Veiforskjellen λ/2\lambda/2 gir for to like sterke stråler …
En glassplate foran én spalt øker den optiske veilengden med …

To frekvenser: svevninger og gruppehastighet

Legg sammen to like sterke bølger med nesten samme frekvens, og produktformelen for cosinus deler resultatet i en rask bærebølge og en langsom omhylling:

E=2E0cos ⁣(k1+k22zω1+ω22t)cos ⁣(k1k22zω1ω22t)E=2E_0\cos\!\Big(\tfrac{k_1+k_2}{2}z-\tfrac{\omega_1+\omega_2}{2}t\Big)\cos\!\Big(\tfrac{k_1-k_2}{2}z-\tfrac{\omega_1-\omega_2}{2}t\Big)

Omhyllingen er svevningen. Bærebølgen beveger seg med fasehastigheten vp=ω/kv_p=\omega/k, omhyllingen med gruppehastigheten

vg=dωdk=vp(1+λndndλ)\displaystyle v_g=\dfrac{d\omega}{dk}=v_p\left(1+\dfrac{\lambda}{n}\dfrac{dn}{d\lambda}\right)Gruppehastighet. I et ikke-dispersivt medium er vg=vpv_g=v_p; med normal dispersjon (dn/dλ<0dn/d\lambda<0) er vg<vpv_g<v_p.

I vakuum følges de to. I et dispersivt medium går energien og informasjonen med vgv_g, og ulike spektralkomponenter i en puls går ulikt fort, så pulsen smøres ut. Det er denne mekanismen som begrenser hvor fort det kan blinkes gjennom en optisk fiber.

I et medium med normal dispersjon (dn/dλ<0dn/d\lambda<0) er …
Oppdatert 25. august 2026 Foreslå endring