Tidligere eksamenssett har gjerne en oppgave der du skal matche optiske systemer med matriser, eller et linsesystem der du skal finne bildeplan, forstørrelse eller brennvidde. Med matrisemetoden skriver du ned elementmatrisene, ganger dem sammen i riktig rekkefølge, kontrollerer determinanten og leser svaret ut av de fire tallene. Hovedstrålene tegnet med linjal er kontrollen.
Strålen som vektor
Matrisemetoden bygger på at paraksial optikk er lineær. En stråle beskrives ved høyden over den optiske aksen og vinkelen den danner med aksen. Hvert optisk element transformerer lineært og kan skrives som en -matrise:
Et helt system er produktet av elementmatrisene, så et komplisert instrument blir én matrise, og alt du trenger står i de fire tallene .
Fortegnskonvensjonen
Pedrotti-konvensjonen har lys fra venstre mot høyre, og alle avstander måles fra linsen, flaten eller speilet: til objektet, til bildet og til brennpunktene.
| Størrelse | Positiv når … | Tolkning |
|---|---|---|
| over aksen | strålehøyde | |
| strålen heller oppover | liten vinkel, | |
| krumningssenteret ligger til høyre for flaten | konveks mot innkommende lys gir | |
| objektet står til venstre for flaten | reelt objekt | |
| bildet ligger til høyre for flaten | reelt bilde | |
| elementet samler lys | positiv linse, konkavt speil |
Tynn samlelinse med objekt og bilde. og måles fra linsen, fra linsen til brennpunktene og .
Felles for og er at de er positive på siden lyset går ut på. For en linse eller en brytende flate er det høyre side. Et speil sender lyset tilbake mot venstre, så der er for et reelt bilde foran speilet, og for et konkavt speil, som har krumningssenteret foran seg. Et konkavt speil samler lys og får , og med disse fortegnene gjelder for speil som for linser.
Grafisk strålegang med linjal
Grafisk strålegang går igjen som håndtegningsoppgave, og den krever bare linjal, blyant og noen få faste regler. Tegn den optiske aksen, marker linsen eller speilet og brennpunktene og i målestokk, og la lyset gå fra venstre mot høyre.
Positiv (samlende) linse
Tegn to av de tre hovedstrålene fra objektets topp; bildet ligger der de krysser. Den tredje er en gratis kontroll.
- Parallellstrålen: inn parallelt med aksen, brytes gjennom bakre brennpunkt .
- Sentralstrålen: rett gjennom linsens sentrum, fortsetter ubrutt.
- Brennpunktstrålen: inn gjennom fremre brennpunkt , ut parallelt med aksen.
Negativ (spredende) linse
- Parallellstrålen brytes som om den kom fra fremre ; forleng den bakover med stiplet linje.
- Sentralstrålen går rett gjennom.
- En stråle rettet mot bakre kommer ut parallelt med aksen.
Strålene spriker etter linsen, så bildet ligger der de stiplede forlengelsene møtes. For et reelt objekt er bildet alltid virtuelt, opprett og forminsket.
Speil
| Stråle inn | Konkavt (samlende, ) | Konvekst (spredende, ) |
|---|---|---|
| parallelt med aksen | reflekteres gjennom | ser ut til å komme fra bak speilet |
| gjennom eller mot | reflekteres parallelt med aksen | reflekteres parallelt med aksen |
| mot krumningssenteret | rett tilbake langs seg selv | rett tilbake langs seg selv |
| mot verteks (aksens treffpunkt) | reflekteres symmetrisk om aksen | reflekteres symmetrisk om aksen |
Les av svaret slik: et reelt bilde ligger der virkelige stråler krysser (heltrukket), et virtuelt der bare forlengelsene krysser (stiplet). Havner bildetoppen under aksen, er bildet invertert. Kontroller til slutt med . Marker og nøyaktig i målestokk før du tegner; unøyaktige brennpunkter er den vanligste feilen.
Hovedstrålene for linser og speil, én om gangen. Heltrukne linjer er virkelige stråler, stiplede er bakover-forlengelser.
De fem byggematrisene
1 · Translasjon, avstand d
Vinkelen er uendret, høyden vokser: , . er en geometrisk avstand, den samme uansett medium.
2 · Brytning i plan flate, n1→n2
Høyden er uendret; Snell i paraksial form gir .
3 · Brytning i sfærisk flate, radius R
Tynne og tykke linser er bygd av to slike flater. når krumningssenteret ligger til høyre for flaten.
4 · Tynn linse, brennvidde f
En stråle som kommer inn parallelt med aksen i høyden , skal krysse aksen bak linsen, så den går ut med vinkelen . Linsen er tynn og endrer ikke høyden, og sentralstrålen () går ubrutt. Da er .
5 · Sfærisk speil, radius R
Speilet virker som en linse, men sender lyset tilbake. Matrisen under er den utbrettede formen: du speiler resten av systemet om speilplanet, slik at lyset fortsetter mot høyre. Krumningssenteret til et konkavt speil ligger foran speilet, på siden lyset går ut på, så og , selv om en brytende flate med senteret på den siden ville hatt .
En tykk linse settes sammen som : to flater med glasstykkelse imellom.
Translasjon flytter strålen uten å endre vinkelen. En tynn linse knekker vinkelen mot brennpunktet, og en brytende flate endrer vinkelen etter Snell mens høyden er den samme på begge sider.
Bygg systemmatrisen
Matrisene virker fra høyre på strålevektoren, så produktet skrives i motsatt rekkefølge: , med det siste elementet lengst til venstre. Tegn systemet i fysisk rekkefølge på papir først, og les baklengs når du setter opp produktet. Kontroller determinanten før du tolker. Hver translasjon har determinant 1 og hver brytende flate , så , altså 1 når systemet starter og slutter i samme medium.
Les av de fire tallene
| Betingelse | Betyr | Bruk |
|---|---|---|
| inn- og utplan er konjugerte | finn bildeplanet | |
| når | lateral forstørrelse | opprett, invertert |
| afokalt (teleskopisk) system | parallelt inn gir parallelt ut | |
| når | vinkelforstørrelse | |
| effektiv brennvidde | målt fra hovedplanet | |
| bakre brennavstand (BFD) | hvor fjernt lys fokuserer bak utplanet |
Betingelsen er stråleoptikkens versjon av kravet om lik optisk veilengde: utgangshøyden er uavhengig av inngangsvinkelen, så alle strålene fra ett objektpunkt samles igjen i ett punkt. Da er , og er forstørrelsen. Fortegnet på sier om bildet er opprett eller invertert. Om bildet er reelt eller virtuelt, sier fortegnet på bildeavstanden: et bildeplan bak siste element () er reelt.
Two lenses are used to make an image of an object placed at a distance from lens 1 as shown in the cartoon below.
Stråler fra toppen av et objekt (grønn pil) gjennom to tynne linser og , med brennpunktene som prikker. Den oransje pilen er det endelige bildet, med stiplede forlengelser når bildet er virtuelt.
Et objekt står cm foran en tynn linse med cm. Sett opp systemmatrisen fra objekt- til bildeplan, og finn bildeavstand og forstørrelse.
Vis løsning Skjul løsning
Fra objekt til bilde er . Utmultiplisert:
Bildeplanet krever : . Med og gir det , altså cm. Forstørrelsen leses av : . Determinanten er 1, som den skal.
En lang glasstav () har en konveks endeflate med mm. Et objekt står 80 mm ute i lufta foran flaten. Hvor dannes bildet, og hva er forstørrelsen?
Vis løsning Skjul løsning
for gir enkeltflate-likningen . Innsatt:
reelt og inne i glasset. Forstørrelsen er .
Et Kepler-teleskop har objektiv cm og okular cm, satt i avstand cm. Vis at systemet er afokalt og finn vinkelforstørrelsen.
Vis løsning Skjul løsning
gir . Innsatt: , så systemet er afokalt. Nedre høyre element er , og med parallelt lys inn er . Vinkelforstørrelsen er , det samme som .
Flere regneoppgaver
Prøv selv før du åpner løsningen. Tegn systemet og bruk som sjekk.
To tynne linser, cm og cm, står i avstand cm i luft. Finn systemmatrisen og effektiv brennvidde.
Vis løsning Skjul løsning
, , nedre høyre element , og
Kontroll: . Effektiv brennvidde cm.
Et konkavt speil har cm. Et objekt står 60 cm foran. Hvor dannes bildet?
Vis løsning Skjul løsning
Konkavt speil: cm. Avbildningslikningen gir , så cm foran speilet, og .
En fisk svømmer 12 cm under vannflaten (). På hvilken dybde ser du fisken rett ovenfra?
Vis løsning Skjul løsning
Plan flate, , gir med (vann) og (luft):
virtuelt og grunnere enn fisken faktisk står.
En beam expander bruker mm og mm i afokal oppstilling. Hvor mye utvides en kollimert stråle?
Vis løsning Skjul løsning
Afokal oppstilling betyr mm og . Da er , og med kollimert lys inn () er . Strålediameteren skaleres med .
To tynne linser, cm og cm, står i avstand cm i luft. Hvor langt bak linse 2 fokuserer et fjernt objekt?
Hint
Et fjernt objekt betyr parallelt lys inn (). Du leter etter bakre brennavstand, ikke effektiv .
Hint
Sett opp og finn og . BFD er , målt fra linse 2.
Løsning
og . BFD er cm bak linse 2, og stemmer.
Effektiv brennvidde mot bakre brennavstand
For et fjernt objekt er , så og . Etter avstanden videre er høyden , som er null for uansett . Den avstanden er bakre brennavstand (BFD), målt fra utgangsplanet, altså siste flate. Effektiv brennvidde måles derimot fra det bakre hovedplanet. Bakre brennpunkt ligger bak det bakre hovedplanet, så hovedplanet ligger bak utgangsplanet. Ligger det ikke i siste flate, som for en tykk linse eller et sammensatt system, er og BFD ulike. For én tynn linse er , og da er BFD . Spør en oppgave «hvor må skjermen stå for et fjernt objekt», er svaret BFD .
Et system i luft har . (a) Er den gyldig? (b) Effektiv brennvidde? (c) Hvor fokuserer et fjernt objekt bak utgangsplanet?
Vis løsning Skjul løsning
Determinanten er , gyldig for luft til luft. Effektiv brennvidde cm. Lys fra et fjernt objekt samles cm bak utgangsplanet.