TFY4195 Optikk Interaktiv pensumguide · V2026
Fremgang
0/13

RT

Ray tracing: komplett matriseguide

Pensum

Dette er praksismodulen for matrisemetoden: konvensjonene, byggematrisene, den grafiske metoden og avlesningen samlet i én guide, med gjennomregnede eksempler og oppgaver du kan drille på. Tidligere eksamenssett har gjerne en «match systemet med matrisen»-oppgave eller et linsesystem som skal regnes gjennom, så håndlaget her er verdt å øve inn.

Strålen som vektor

Paraksial optikk er lineær, og det er hele grunnlaget for metoden. En stråle beskrives ved høyden yy over den optiske aksen og vinkelen α\alpha den danner med aksen. Hvert optisk element transformerer (y,α)(y,\alpha) lineært og kan skrives som en 2×22\times2-matrise:

(y2α2)=(ABCD)(y1α1)\begin{pmatrix} y_2 \\ \alpha_2 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} A & B \\ C & D \end{pmatrix}\begin{pmatrix} y_1 \\ \alpha_1 \end{pmatrix}

Et helt system er produktet av elementmatrisene, så et komplisert instrument blir én matrise, og alt du trenger står i de fire tallene A,B,C,DA,B,C,D.

Visuelt: strålevektoren (y,α)(y,\alpha)

Fortegnskonvensjonen

Pedrotti-konvensjonen, med lys fra venstre mot høyre:

Fortegnskonvensjonen for paraksial optikk.
StørrelsePositiv når …Tolkning
yyover aksenstrålehøyde
α\alphastrålen heller oppoverliten vinkel, tanαα\tan\alpha\approx\alpha
RRkrumningssenteret ligger til høyre for flatenkonveks mot innkommende lys gir R>0R>0
sos_oobjektet står til venstre for flatenreelt objekt
sis_ibildet ligger til høyre for flatenreelt bilde
ffelementet samler lyspositiv linse, konkavt speil

Grafisk strålegang med linjal

Grafisk strålegang går igjen som håndtegningsoppgave, og den krever bare linjal, blyant og noen få faste regler. Tegn den optiske aksen, marker linsen eller speilet og brennpunktene FF og FF' i målestokk, og la lyset gå fra venstre mot høyre.

Positiv (samlende) linse

Tegn to av de tre hovedstrålene fra objektets topp; bildet ligger der de krysser. Den tredje er en gratis kontroll.

  1. Parallellstrålen: inn parallelt med aksen, brytes gjennom bakre brennpunkt FF'.
  2. Sentralstrålen: rett gjennom linsens sentrum, fortsetter ubrutt.
  3. Brennpunktstrålen: inn gjennom fremre brennpunkt FF, ut parallelt med aksen.

Negativ (spredende) linse

  1. Parallellstrålen brytes som om den kom fra fremre FF; forleng den bakover med stiplet linje.
  2. Sentralstrålen går rett gjennom.
  3. En stråle rettet mot bakre FF' kommer ut parallelt med aksen.

Strålene spriker etter linsen, så bildet ligger der de stiplede forlengelsene møtes: alltid virtuelt, opprett og forminsket.

Speil

Refleksjonsregler for hovedstråler på sfæriske speil.
Stråle innKonkavt (samlende, f>0f>0)Konvekst (spredende, f<0f<0)
parallelt med aksenreflekteres gjennom FFser ut til å komme fra FF bak speilet
gjennom eller mot FFreflekteres parallelt med aksenreflekteres parallelt med aksen
mot krumningssenteretrett tilbake langs seg selvrett tilbake langs seg selv
mot verteks (aksens treffpunkt)reflekteres symmetrisk om aksenreflekteres symmetrisk om aksen

Les av svaret slik: et reelt bilde ligger der virkelige stråler krysser (heltrukket), et virtuelt der bare forlengelsene krysser (stiplet). Havner bildetoppen under aksen, er bildet invertert. Kontroller til slutt med m=si/som=-s_i/s_o. Marker FF og FF' nøyaktig i målestokk før du tegner; unøyaktige brennpunkter er den vanligste feilen.

Velg oppsett og klikk «Neste steg» for å tegne hver hovedstråle slik du ville gjort for hånd. Heltrukne linjer er virkelige stråler, stiplede er bakover-forlengelser.

Interaktivt: steg-for-steg strålegang

Objektavstand sos_o og bildeavstand sis_i måles fra linsen, brennvidden ff til brennpunktene FF og FF'. To hjelpestråler konstruerer bildet: parallell inn går gjennom FF', og sentralstrålen går ubrutt. Objektet står utenfor 2f2f, så bildet blir reelt, invertert og forminsket.

Visuelt: fortegn & avbildning

De fem byggematrisene

1 · Translasjon, avstand d

Vinkelen er uendret, høyden vokser: y2=y1+dα1y_2=y_1+d\,\alpha_1, α2=α1\alpha_2=\alpha_1. dd er en geometrisk avstand, den samme uansett medium.

T(d)=(1d01)\displaystyle T(d)=\begin{pmatrix}1 & d \\ 0 & 1\end{pmatrix}Translasjon (fri propagasjon).

2 · Brytning i plan flate, n1n2

Høyden er uendret; Snell i paraksial form n1α1=n2α2n_1\alpha_1=n_2\alpha_2 gir α2=(n1/n2)α1\alpha_2=(n_1/n_2)\,\alpha_1.

RP=(100n1/n2)\displaystyle R_P=\begin{pmatrix}1 & 0 \\ 0 & n_1/n_2\end{pmatrix}Brytning, plan flate.

3 · Brytning i sfærisk flate, radius R

Grunnsteinen; tynne og tykke linser bygges av to slike.

RS=(10n1n2n2Rn1/n2)\displaystyle R_S=\begin{pmatrix}1 & 0 \\ \frac{n_1-n_2}{n_2 R} & n_1/n_2\end{pmatrix}Brytning, sfærisk flate.

4 · Tynn linse, brennvidde f

To sfæriske flater med neglisjerbar tykkelse kollapser til ett knekk i vinkelen: α2=α1y/f\alpha_2=\alpha_1-y/f.

L(f)=(101/f1)\displaystyle L(f)=\begin{pmatrix}1 & 0 \\ -1/f & 1\end{pmatrix}Tynn linse; 1/f1/f fra linsemakerformelen.

5 · Sfærisk speil, radius R

Virker som en linse, men folder strålegangen; matrisen under er den utbrettede formen. Her brukes konvensjonen R>0R>0 for konkavt speil, så f=R/2>0f=R/2>0; ankeret fra fortegnsfellen står seg, konkavt speil samler og har f>0f>0.

Mspeil=(102/R1)=(101/f1)\displaystyle M_\text{speil}=\begin{pmatrix}1 & 0 \\ -2/R & 1\end{pmatrix}=\begin{pmatrix}1 & 0 \\ -1/f & 1\end{pmatrix}Sfærisk speil, utbrettet.

En tykk linse settes sammen som M=RS(2)T(t)RS(1)M=R_S^{(2)}\,T(t)\,R_S^{(1)}: to flater med glasstykkelse tt imellom.

Translasjon flytter strålen uten å endre vinkelen; en tynn linse knekker vinkelen mot brennpunktet; en brytende flate endrer vinkelen etter Snell mens høyden er kontinuerlig. Det er disse virkningene matrisene koder.

Visuelt: hva hvert element gjør med en stråle

Bygg systemmatrisen

Matrisene virker fra høyre på strålevektoren, så produktet skrives i motsatt rekkefølge: Msys=MnM2M1M_\text{sys}=M_n\cdots M_2\,M_1, med det siste elementet lengst til venstre. Tegn systemet i fysisk rekkefølge på papir først, og les baklengs når du setter opp produktet. Kontroller determinanten før du tolker: detMsys=nstart/nslutt\det M_\text{sys}=n_\text{start}/n_\text{slutt}, altså 1 når systemet starter og slutter i samme medium.

Les av de fire tallene

Avlesning av systemmatrisen.
BetingelseBetyrBruk
B=0B=0inn- og utplan er konjugertefinn bildeplanet
AA når B=0B=0lateral forstørrelse mmfortegn avgjør reelt/virtuelt
C=0C=0afokalt (teleskopisk) systemparallelt inn gir parallelt ut
DD når C=0C=0vinkelforstørrelseα2=Dα1\alpha_2=D\,\alpha_1
1/C-1/Ceffektiv brennvidde ffmålt fra hovedplanet
A/C-A/Cbakre brennavstand (BFD)hvor fjernt lys fokuserer bak utplanet

Kardinalpunkt-formlene er nettopp disse matriseelementene: kjenner du A,B,C,DA,B,C,D, setter du rett inn.

Avbildningskravet har også en bølgetolkning. Mellom et objektpunkt og bildepunktet har alle stråler samme optiske veilengde, så de ankommer i fase; for én brytende flate skrives kravet nodo+nidi=noso+nisin_od_o+n_id_i=n_os_o+n_is_i, der do,did_o,d_i måles langs selve strålen og so,sis_o,s_i langs aksen. B=0B=0 er stråleoptikkens versjon av det samme utsagnet: utgangshøyden uavhengig av inngangsvinkelen betyr at alle strålene fra ett objektpunkt samles igjen i ett punkt.

En punktkilde sender et stråleknippe gjennom to tynne linser. Dra brennviddene og avstanden og se strålene bøye i hvert linseplan og hvor det endelige bildet dannes. Systemmatrisen M=L2T(D)L1M=L_2\,T(D)\,L_1 regnes ut live under figuren.

Interaktivt: to-linse ray tracer
Regneeksempel 1 tynn linse via matrise

Et objekt står so=30s_o=30 cm foran en tynn linse med f=20f=20 cm. Sett opp systemmatrisen fra objekt- til bildeplan, og finn bildeavstand og forstørrelse.

Vis løsning Skjul løsning

Fra objekt til bilde er M=T(si)L(f)T(so)M=T(s_i)\,L(f)\,T(s_o). Utmultiplisert:

M=(1sifso+sisisof1f1sof)M=\begin{pmatrix}1-\frac{s_i}{f} & s_o+s_i-\frac{s_i s_o}{f}\\[2pt] -\frac1f & 1-\frac{s_o}{f}\end{pmatrix}

Bildeplanet krever B=0B=0: so+sisiso/f=0s_o+s_i-s_is_o/f=0. Med so=30s_o=30 og f=20f=20 gir det 30+si1,5si=030+s_i-1{,}5\,s_i=0, altså si=60s_i=60 cm. Forstørrelsen leses av AA: m=1si/f=13=2m=1-s_i/f=1-3=-2. Determinanten er 1, som den skal.

Svar
si=60s_i=60 cm, m=2m=-2: reelt, invertert, dobbelt så stort
Regneeksempel 2 enkel sfærisk flate

En lang glasstav (n=1,50n=1{,}50) har en konveks endeflate med R=+20R=+20 mm. Et objekt står 80 mm ute i lufta foran flaten. Hvor dannes bildet, og hva er forstørrelsen?

Vis løsning Skjul løsning

B=0B=0 for T(si)RST(so)T(s_i)\,R_S\,T(s_o) gir enkeltflate-likningen n1so+n2si=n2n1R\dfrac{n_1}{s_o}+\dfrac{n_2}{s_i}=\dfrac{n_2-n_1}{R}. Innsatt:

180+1,5si=0,520=0,025si=120 mm,\dfrac{1}{80}+\dfrac{1{,}5}{s_i}=\dfrac{0{,}5}{20}=0{,}025\quad\Rightarrow\quad s_i=120\ \text{mm},

reelt og inne i glasset. Forstørrelsen er m=n1sin2so=11201,580=1m=-\dfrac{n_1s_i}{n_2s_o}=-\dfrac{1\cdot120}{1{,}5\cdot80}=-1.

Svar
si=120s_i=120 mm inne i glasset, m=1m=-1
Regneeksempel 3 afokalt teleskop

Et Kepler-teleskop har objektiv f1=100f_1=100 cm og okular f2=4f_2=4 cm, satt i avstand D=f1+f2=104D=f_1+f_2=104 cm. Vis at systemet er afokalt og finn vinkelforstørrelsen.

Vis løsning Skjul løsning

M=L(f2)T(D)L(f1)M=L(f_2)\,T(D)\,L(f_1) gir C=1f11f2+Df1f2C=-\dfrac1{f_1}-\dfrac1{f_2}+\dfrac{D}{f_1f_2}. Innsatt: C=0,010,25+104/400=0C=-0{,}01-0{,}25+104/400=0, så systemet er afokalt. Nedre høyre element er Del=1D/f2=126=25D_\text{el}=1-D/f_2=1-26=-25, og med parallelt lys inn er α2=Delα1\alpha_2=D_\text{el}\,\alpha_1. Vinkelforstørrelsen er 25-25, det samme som f1/f2-f_1/f_2.

Svar
C=0C=0 (afokalt), vinkelforstørrelse 25-25

Flere regneoppgaver

Prøv selv før du åpner løsningen. Tegn systemet og bruk detM=1\det M=1 som sjekk.

Oppgave a)

To tynne linser, f1=+15f_1=+15 cm og f2=15f_2=-15 cm, står i avstand D=10D=10 cm i luft. Finn systemmatrisen og effektiv brennvidde.

Vis løsning Skjul løsning

A=1D/f1=1/3A=1-D/f_1=1/3, B=D=10B=D=10, nedre høyre element 1D/f2=5/31-D/f_2=5/3, og

C=115+115+1015(15)=10225=0,0444 cm1.C=-\dfrac1{15}+\dfrac1{15}+\dfrac{10}{15\cdot(-15)}=-\dfrac{10}{225}=-0{,}0444\ \text{cm}^{-1}.

Kontroll: detM=135310(0,0444)=1\det M=\tfrac13\cdot\tfrac53-10\cdot(-0{,}0444)=1. Effektiv brennvidde f=1/C=+22,5f=-1/C=+22{,}5 cm.

Svar
feff=22,5f_\text{eff}=22{,}5 cm, lengre enn begge linsene hver for seg (telefoto-prinsippet)
Oppgave b)

Et konkavt speil har R=40R=40 cm. Et objekt står 60 cm foran. Hvor dannes bildet?

Vis løsning Skjul løsning

Konkavt speil: f=20f=20 cm. Avbildningslikningen gir 1/si=1/201/60=1/301/s_i=1/20-1/60=1/30, så si=30s_i=30 cm foran speilet, og m=si/so=0,5m=-s_i/s_o=-0{,}5.

Svar
si=30s_i=30 cm foran speilet, reelt og invertert, m=0,5m=-0{,}5
Oppgave c)

En fisk svømmer 12 cm under vannflaten (n=1,33n=1{,}33). På hvilken dybde ser du fisken rett ovenfra?

Vis løsning Skjul løsning

Plan flate, RR\to\infty, gir n1so+n2si=0\dfrac{n_1}{s_o}+\dfrac{n_2}{s_i}=0 med n1=1,33n_1=1{,}33 (vann) og n2=1n_2=1 (luft):

si=n2n1so=121,33=9,0 cm,s_i=-\dfrac{n_2}{n_1}s_o=-\dfrac{12}{1{,}33}=-9{,}0\ \text{cm},

virtuelt og grunnere enn fisken faktisk står.

Svar
Tilsynelatende dybde 9,0\approx9{,}0 cm
Oppgave d)

En beam expander bruker f1=20f_1=20 mm og f2=100f_2=100 mm i afokal oppstilling. Hvor mye utvides en kollimert stråle?

Vis løsning Skjul løsning

Afokal oppstilling betyr D=f1+f2=120D=f_1+f_2=120 mm og C=0C=0. Da er A=1D/f1=16=5A=1-D/f_1=1-6=-5, og med kollimert lys inn (α1=0\alpha_1=0) er y2=Ay1y_2=A\,y_1. Strålediameteren skaleres med A=5|A|=5.

Svar
5 ganger utvidelse (=f2/f1=f_2/f_1)
Oppgave e) prøv med gradvise hint

To tynne linser, f1=+10f_1=+10 cm og f2=+20f_2=+20 cm, står i avstand D=40D=40 cm i luft. Hvor langt bak linse 2 fokuserer et fjernt objekt?

Hint

Et fjernt objekt betyr parallelt lys inn (α1=0\alpha_1=0). Du leter etter bakre brennavstand, ikke effektiv ff.

Hint

Sett opp M=L(f2)T(D)L(f1)M=L(f_2)\,T(D)\,L(f_1) og finn AA og CC. BFD er A/C-A/C, målt fra linse 2.

Løsning

A=1D/f1=14=3A=1-D/f_1=1-4=-3 og C=110120+40200=0,05 cm1C=-\tfrac1{10}-\tfrac1{20}+\tfrac{40}{200}=0{,}05\ \text{cm}^{-1}. BFD er A/C=3/0,05=60-A/C=3/0{,}05=60 cm bak linse 2, og detM=1\det M=1 stemmer.

Den effektive brennvidden til et system leses av som …

Effektiv brennvidde mot bakre brennavstand

Effektiv brennvidde f=1/Cf=-1/C måles fra hovedplanet, ikke fra glasset. Bakre brennavstand måles fra utgangsplanet, altså siste flate. For en tykk linse eller et sammensatt system faller de ikke sammen, og det er derfor hovedplan finnes. Spør en oppgave «hvor må skjermen stå for et fjernt objekt», er svaret BFD =A/C=-A/C.

Regneeksempel tolk en gitt systemmatrise

Et system i luft har M=(0,53 cm0,1 cm12,6)M=\begin{pmatrix}0{,}5 & -3\ \text{cm}\\ -0{,}1\ \text{cm}^{-1} & 2{,}6\end{pmatrix}. (a) Er den gyldig? (b) Effektiv brennvidde? (c) Hvor fokuserer et fjernt objekt bak utgangsplanet?

Vis løsning Skjul løsning

Determinanten er 0,52,6(3)(0,1)=1,30,3=10{,}5\cdot2{,}6-(-3)(-0{,}1)=1{,}3-0{,}3=1, gyldig for luft til luft. Effektiv brennvidde f=1/C=10f=-1/C=10 cm. For et fjernt objekt er α1=0\alpha_1=0, så y2=Ay1y_2=Ay_1 og α2=Cy1\alpha_2=Cy_1; høyden blir null i avstand A/C=5-A/C=5 cm bak utgangsplanet.

Svar
detM=1\det M=1, f=10f=10 cm, skjermen 5 cm bak utgangsplanet
Hvorfor er bakre brennavstand mindre enn effektiv brennvidde i eksempelet over?
Et fjernt objekt avbildes alltid i …
Oppdatert 25. august 2026 Foreslå endring