TFY4195 Optikk Interaktivt kompendium · V2026
Fremgang
0/13

RT

Ray tracing: komplett matriseguide

Pensum

Tidligere eksamenssett har gjerne en oppgave der du skal matche optiske systemer med matriser, eller et linsesystem der du skal finne bildeplan, forstørrelse eller brennvidde. Med matrisemetoden skriver du ned elementmatrisene, ganger dem sammen i riktig rekkefølge, kontrollerer determinanten og leser svaret ut av de fire tallene. Hovedstrålene tegnet med linjal er kontrollen.

Strålen som vektor

Matrisemetoden bygger på at paraksial optikk er lineær. En stråle beskrives ved høyden yy over den optiske aksen og vinkelen α\alpha den danner med aksen. Hvert optisk element transformerer (y,α)(y,\alpha) lineært og kan skrives som en 2×22\times2-matrise:

(y2α2)=(ABCD)(y1α1)\begin{pmatrix} y_2 \\ \alpha_2 \end{pmatrix} = \begin{pmatrix} A & B \\ C & D \end{pmatrix}\begin{pmatrix} y_1 \\ \alpha_1 \end{pmatrix}

Et helt system er produktet av elementmatrisene, så et komplisert instrument blir én matrise, og alt du trenger står i de fire tallene A,B,C,DA,B,C,D.

Visuelt: strålevektoren (y,α)(y,\alpha)

Fortegnskonvensjonen

Pedrotti-konvensjonen har lys fra venstre mot høyre, og alle avstander måles fra linsen, flaten eller speilet: sos_o til objektet, sis_i til bildet og ff til brennpunktene.

Fortegnskonvensjonen for linser og brytende flater.
StørrelsePositiv når …Tolkning
yyover aksenstrålehøyde
α\alphastrålen heller oppoverliten vinkel, tan⁡α≈α\tan\alpha\approx\alpha
RRkrumningssenteret ligger til høyre for flatenkonveks mot innkommende lys gir R>0R>0
sos_oobjektet står til venstre for flatenreelt objekt
sis_ibildet ligger til høyre for flatenreelt bilde
ffelementet samler lyspositiv linse, konkavt speil
Visuelt: fortegn & avbildning

Tynn samlelinse med objekt og bilde. sos_o og sis_i måles fra linsen, ff fra linsen til brennpunktene FF og F′F'.

Felles for sis_i og RR er at de er positive på siden lyset går ut på. For en linse eller en brytende flate er det høyre side. Et speil sender lyset tilbake mot venstre, så der er si>0s_i>0 for et reelt bilde foran speilet, og R>0R>0 for et konkavt speil, som har krumningssenteret foran seg. Et konkavt speil samler lys og får f=R/2>0f=R/2>0, og med disse fortegnene gjelder 1/so+1/si=1/f1/s_o+1/s_i=1/f for speil som for linser.

Grafisk strålegang med linjal

Grafisk strålegang går igjen som håndtegningsoppgave, og den krever bare linjal, blyant og noen få faste regler. Tegn den optiske aksen, marker linsen eller speilet og brennpunktene FF og F′F' i målestokk, og la lyset gå fra venstre mot høyre.

Positiv (samlende) linse

Tegn to av de tre hovedstrålene fra objektets topp; bildet ligger der de krysser. Den tredje er en gratis kontroll.

  1. Parallellstrålen: inn parallelt med aksen, brytes gjennom bakre brennpunkt F′F'.
  2. Sentralstrålen: rett gjennom linsens sentrum, fortsetter ubrutt.
  3. Brennpunktstrålen: inn gjennom fremre brennpunkt FF, ut parallelt med aksen.

Negativ (spredende) linse

  1. Parallellstrålen brytes som om den kom fra fremre FF; forleng den bakover med stiplet linje.
  2. Sentralstrålen går rett gjennom.
  3. En stråle rettet mot bakre F′F' kommer ut parallelt med aksen.

Strålene spriker etter linsen, så bildet ligger der de stiplede forlengelsene møtes. For et reelt objekt er bildet alltid virtuelt, opprett og forminsket.

Speil

Refleksjonsregler for hovedstråler på sfæriske speil.
Stråle innKonkavt (samlende, f>0f>0)Konvekst (spredende, f<0f<0)
parallelt med aksenreflekteres gjennom FFser ut til å komme fra FF bak speilet
gjennom eller mot FFreflekteres parallelt med aksenreflekteres parallelt med aksen
mot krumningssenteretrett tilbake langs seg selvrett tilbake langs seg selv
mot verteks (aksens treffpunkt)reflekteres symmetrisk om aksenreflekteres symmetrisk om aksen

Les av svaret slik: et reelt bilde ligger der virkelige stråler krysser (heltrukket), et virtuelt der bare forlengelsene krysser (stiplet). Havner bildetoppen under aksen, er bildet invertert. Kontroller til slutt med m=−si/som=-s_i/s_o. Marker FF og F′F' nøyaktig i målestokk før du tegner; unøyaktige brennpunkter er den vanligste feilen.

Interaktivt: steg-for-steg strålegang

Hovedstrålene for linser og speil, én om gangen. Heltrukne linjer er virkelige stråler, stiplede er bakover-forlengelser.

De fem byggematrisene

1 · Translasjon, avstand d

Vinkelen er uendret, høyden vokser: y2=y1+d α1y_2=y_1+d\,\alpha_1, α2=α1\alpha_2=\alpha_1. dd er en geometrisk avstand, den samme uansett medium.

T(d)=(1d01)\displaystyle T(d)=\begin{pmatrix}1 & d \\ 0 & 1\end{pmatrix}Translasjon (fri propagasjon).

2 · Brytning i plan flate, n1​→n2​

Høyden er uendret; Snell i paraksial form n1α1=n2α2n_1\alpha_1=n_2\alpha_2 gir α2=(n1/n2) α1\alpha_2=(n_1/n_2)\,\alpha_1.

RP=(100n1/n2)\displaystyle R_P=\begin{pmatrix}1 & 0 \\ 0 & n_1/n_2\end{pmatrix}Brytning, plan flate.

3 · Brytning i sfærisk flate, radius R

Tynne og tykke linser er bygd av to slike flater. R>0R>0 når krumningssenteret ligger til høyre for flaten.

RS=(10n1−n2n2Rn1/n2)\displaystyle R_S=\begin{pmatrix}1 & 0 \\ \frac{n_1-n_2}{n_2 R} & n_1/n_2\end{pmatrix}Brytning, sfærisk flate.

4 · Tynn linse, brennvidde f

En stråle som kommer inn parallelt med aksen i høyden yy, skal krysse aksen ff bak linsen, så den går ut med vinkelen −y/f-y/f. Linsen er tynn og endrer ikke høyden, og sentralstrålen (y=0y=0) går ubrutt. Da er α2=α1−y/f\alpha_2=\alpha_1-y/f.

L(f)=(10−1/f1)\displaystyle L(f)=\begin{pmatrix}1 & 0 \\ -1/f & 1\end{pmatrix}Tynn linse; 1/f1/f fra linsemakerformelen.

5 · Sfærisk speil, radius R

Speilet virker som en linse, men sender lyset tilbake. Matrisen under er den utbrettede formen: du speiler resten av systemet om speilplanet, slik at lyset fortsetter mot høyre. Krumningssenteret til et konkavt speil ligger foran speilet, på siden lyset går ut på, så R>0R>0 og f=R/2>0f=R/2>0, selv om en brytende flate med senteret på den siden ville hatt R<0R<0.

Mspeil=(10−2/R1)=(10−1/f1)\displaystyle M_\text{speil}=\begin{pmatrix}1 & 0 \\ -2/R & 1\end{pmatrix}=\begin{pmatrix}1 & 0 \\ -1/f & 1\end{pmatrix}Sfærisk speil, utbrettet.
Et konvekst speil har ∣R∣=40|R|=40 cm, og et objekt står 60 cm foran det. Hvor ligger bildet?

En tykk linse settes sammen som M=RS(2) T(t) RS(1)M=R_S^{(2)}\,T(t)\,R_S^{(1)}: to flater med glasstykkelse tt imellom.

Translasjon flytter strålen uten å endre vinkelen. En tynn linse knekker vinkelen mot brennpunktet, og en brytende flate endrer vinkelen etter Snell mens høyden er den samme på begge sider.

Visuelt: hva hvert element gjør med en stråle

Bygg systemmatrisen

Matrisene virker fra høyre på strålevektoren, så produktet skrives i motsatt rekkefølge: Msys=Mn⋯M2 M1M_\text{sys}=M_n\cdots M_2\,M_1, med det siste elementet lengst til venstre. Tegn systemet i fysisk rekkefølge på papir først, og les baklengs når du setter opp produktet. Kontroller determinanten før du tolker. Hver translasjon har determinant 1 og hver brytende flate nfør/nettern_\text{før}/n_\text{etter}, så det⁡Msys=nstart/nslutt\det M_\text{sys}=n_\text{start}/n_\text{slutt}, altså 1 når systemet starter og slutter i samme medium.

Les av de fire tallene

Avlesning av systemmatrisen.
BetingelseBetyrBruk
B=0B=0inn- og utplan er konjugertefinn bildeplanet
AA når B=0B=0lateral forstørrelse mmm>0m>0 opprett, m<0m<0 invertert
C=0C=0afokalt (teleskopisk) systemparallelt inn gir parallelt ut
DD når C=0C=0vinkelforstørrelseα2=D α1\alpha_2=D\,\alpha_1
−1/C-1/Ceffektiv brennvidde ffmålt fra hovedplanet
−A/C-A/Cbakre brennavstand (BFD)hvor fjernt lys fokuserer bak utplanet

Betingelsen B=0B=0 er stråleoptikkens versjon av kravet om lik optisk veilengde: utgangshøyden er uavhengig av inngangsvinkelen, så alle strålene fra ett objektpunkt samles igjen i ett punkt. Da er y2=A y1y_2=A\,y_1, og AA er forstørrelsen. Fortegnet på AA sier om bildet er opprett eller invertert. Om bildet er reelt eller virtuelt, sier fortegnet på bildeavstanden: et bildeplan bak siste element (si>0s_i>0) er reelt.

Eksamensoppgave To linser og ett bilde
Ordinær eksamen, mai 2021, oppgave 2

Two lenses are used to make an image of an object placed at a distance ss from lens 1 as shown in the cartoon below.

Et oppreist objekt står avstanden s foran linse 1, linse 2 står avstanden d bak, og bildeavstanden s' bak linse 2 er ukjent.
Figuren fra oppgavesettet.
Where do you expect to to [sic] find the image (s′s') and what will the magnification (MTM_T) be? (recall the sign conventions that apply, and all length units are in cm.) Specifically, s=6s = 6; d=6d = 6; f1=4f_1 = 4; f2=3f_2 = 3. Flere svar er riktige. Kryss av alle som stemmer.
Interaktivt: to-linse ray tracer

Stråler fra toppen av et objekt (grønn pil) gjennom to tynne linser L1L_1 og L2L_2, med brennpunktene som prikker. Den oransje pilen er det endelige bildet, med stiplede forlengelser når bildet er virtuelt.

Regneeksempel 1 tynn linse via matrise

Et objekt står so=30s_o=30 cm foran en tynn linse med f=20f=20 cm. Sett opp systemmatrisen fra objekt- til bildeplan, og finn bildeavstand og forstørrelse.

Vis løsning Skjul løsning

Fra objekt til bilde er M=T(si) L(f) T(so)M=T(s_i)\,L(f)\,T(s_o). Utmultiplisert:

M=(1−sifso+si−sisof−1f1−sof)M=\begin{pmatrix}1-\frac{s_i}{f} & s_o+s_i-\frac{s_i s_o}{f}\\[2pt] -\frac1f & 1-\frac{s_o}{f}\end{pmatrix}

Bildeplanet krever B=0B=0: so+si−siso/f=0s_o+s_i-s_is_o/f=0. Med so=30s_o=30 og f=20f=20 gir det 30+si−1,5 si=030+s_i-1{,}5\,s_i=0, altså si=60s_i=60 cm. Forstørrelsen leses av AA: m=1−si/f=1−3=−2m=1-s_i/f=1-3=-2. Determinanten er 1, som den skal.

Svar
si=60s_i=60 cm, m=−2m=-2: reelt, invertert, dobbelt så stort
Regneeksempel 2 enkel sfærisk flate

En lang glasstav (n=1,50n=1{,}50) har en konveks endeflate med R=+20R=+20 mm. Et objekt står 80 mm ute i lufta foran flaten. Hvor dannes bildet, og hva er forstørrelsen?

Vis løsning Skjul løsning

B=0B=0 for T(si) RS T(so)T(s_i)\,R_S\,T(s_o) gir enkeltflate-likningen n1so+n2si=n2−n1R\dfrac{n_1}{s_o}+\dfrac{n_2}{s_i}=\dfrac{n_2-n_1}{R}. Innsatt:

180+1,5si=0,520=0,025⇒si=120 mm,\dfrac{1}{80}+\dfrac{1{,}5}{s_i}=\dfrac{0{,}5}{20}=0{,}025\quad\allowbreak\Rightarrow\quad s_i=120\ \text{mm},

reelt og inne i glasset. Forstørrelsen er m=−n1sin2so=−1⋅1201,5⋅80=−1m=-\dfrac{n_1s_i}{n_2s_o}=-\dfrac{1\cdot120}{1{,}5\cdot80}=-1.

Svar
si=120s_i=120 mm inne i glasset, m=−1m=-1
Regneeksempel 3 afokalt teleskop

Et Kepler-teleskop har objektiv f1=100f_1=100 cm og okular f2=4f_2=4 cm, satt i avstand D=f1+f2=104D=f_1+f_2=104 cm. Vis at systemet er afokalt og finn vinkelforstørrelsen.

Vis løsning Skjul løsning

M=L(f2) T(D) L(f1)M=L(f_2)\,T(D)\,L(f_1) gir C=−1f1−1f2+Df1f2C=-\dfrac1{f_1}-\dfrac1{f_2}+\dfrac{D}{f_1f_2}. Innsatt: C=−0,01−0,25+104/400=0C=-0{,}01-0{,}25+104/400=0, så systemet er afokalt. Nedre høyre element er Del=1−D/f2=1−26=−25D_\text{el}=1-D/f_2=1-26=-25, og med parallelt lys inn er α2=Del α1\alpha_2=D_\text{el}\,\alpha_1. Vinkelforstørrelsen er −25-25, det samme som −f1/f2-f_1/f_2.

Svar
C=0C=0 (afokalt), vinkelforstørrelse −25-25

Flere regneoppgaver

Prøv selv før du åpner løsningen. Tegn systemet og bruk det⁡M=1\det M=1 som sjekk.

Oppgave a)

To tynne linser, f1=+15f_1=+15 cm og f2=−15f_2=-15 cm, står i avstand D=10D=10 cm i luft. Finn systemmatrisen og effektiv brennvidde.

Vis løsning Skjul løsning

A=1−D/f1=1/3A=1-D/f_1=1/3, B=D=10B=D=10, nedre høyre element 1−D/f2=5/31-D/f_2=5/3, og

C=−115+115+1015⋅(−15)=−10225=−0,0444 cm−1.C=-\dfrac1{15}+\dfrac1{15}+\dfrac{10}{15\cdot(-15)}\allowbreak=-\dfrac{10}{225}\allowbreak=-0{,}0444\ \text{cm}^{-1}.

Kontroll: det⁡M=13⋅53−10⋅(−0,0444)=1\det M=\tfrac13\cdot\tfrac53-10\cdot(-0{,}0444)=1. Effektiv brennvidde f=−1/C=+22,5f=-1/C=+22{,}5 cm.

Svar
feff=22,5f_\text{eff}=22{,}5 cm. Bakre brennavstand er −A/C=7,5-A/C=7{,}5 cm, så fokus ligger 17,5 cm fra første linse, kortere enn brennvidden: et teleobjektiv.
Oppgave b)

Et konkavt speil har R=40R=40 cm. Et objekt står 60 cm foran. Hvor dannes bildet?

Vis løsning Skjul løsning

Konkavt speil: f=20f=20 cm. Avbildningslikningen gir 1/si=1/20−1/60=1/301/s_i=1/20-1/60=1/30, så si=30s_i=30 cm foran speilet, og m=−si/so=−0,5m=-s_i/s_o=-0{,}5.

Svar
si=30s_i=30 cm foran speilet, reelt og invertert, m=−0,5m=-0{,}5
Oppgave c)

En fisk svømmer 12 cm under vannflaten (n=1,33n=1{,}33). På hvilken dybde ser du fisken rett ovenfra?

Vis løsning Skjul løsning

Plan flate, R→∞R\to\infty, gir n1so+n2si=0\dfrac{n_1}{s_o}+\dfrac{n_2}{s_i}=0 med n1=1,33n_1=1{,}33 (vann) og n2=1n_2=1 (luft):

si=−n2n1so=−121,33=−9,0 cm,s_i=-\dfrac{n_2}{n_1}s_o\allowbreak=-\dfrac{12}{1{,}33}\allowbreak=-9{,}0\ \text{cm},

virtuelt og grunnere enn fisken faktisk står.

Svar
Tilsynelatende dybde ≈9,0\approx9{,}0 cm
Oppgave d)

En beam expander bruker f1=20f_1=20 mm og f2=100f_2=100 mm i afokal oppstilling. Hvor mye utvides en kollimert stråle?

Vis løsning Skjul løsning

Afokal oppstilling betyr D=f1+f2=120D=f_1+f_2=120 mm og C=0C=0. Da er A=1−D/f1=1−6=−5A=1-D/f_1=1-6=-5, og med kollimert lys inn (α1=0\alpha_1=0) er y2=A y1y_2=A\,y_1. Strålediameteren skaleres med ∣A∣=5|A|=5.

Svar
5 ganger utvidelse (=f2/f1=f_2/f_1)
Oppgave e) prøv med gradvise hint

To tynne linser, f1=+10f_1=+10 cm og f2=+20f_2=+20 cm, står i avstand D=40D=40 cm i luft. Hvor langt bak linse 2 fokuserer et fjernt objekt?

Hint

Et fjernt objekt betyr parallelt lys inn (α1=0\alpha_1=0). Du leter etter bakre brennavstand, ikke effektiv ff.

Hint

Sett opp M=L(f2) T(D) L(f1)M=L(f_2)\,T(D)\,L(f_1) og finn AA og CC. BFD er −A/C-A/C, målt fra linse 2.

Løsning

A=1−D/f1=1−4=−3A=1-D/f_1=1-4=-3 og C=−110−120+40200=0,05 cm−1C=-\tfrac1{10}-\tfrac1{20}+\tfrac{40}{200}=0{,}05\ \text{cm}^{-1}. BFD er −A/C=3/0,05=60-A/C=3/0{,}05=60 cm bak linse 2, og det⁡M=1\det M=1 stemmer.

To tynne samlelinser med f1=f2=10f_1=f_2=10 cm står 5 cm fra hverandre i luft. Hva er den effektive brennvidden?

Effektiv brennvidde mot bakre brennavstand

For et fjernt objekt er α1=0\alpha_1=0, så y2=A y1y_2=A\,y_1 og α2=C y1\alpha_2=C\,y_1. Etter avstanden xx videre er høyden (A+xC) y1(A+xC)\,y_1, som er null for x=−A/Cx=-A/C uansett y1y_1. Den avstanden er bakre brennavstand (BFD), målt fra utgangsplanet, altså siste flate. Effektiv brennvidde f=−1/Cf=-1/C måles derimot fra det bakre hovedplanet. Bakre brennpunkt ligger ff bak det bakre hovedplanet, så hovedplanet ligger −A/C−(−1/C)=(1−A)/C-A/C-(-1/C)=(1-A)/C bak utgangsplanet. Ligger det ikke i siste flate, som for en tykk linse eller et sammensatt system, er ff og BFD ulike. For én tynn linse er A=1A=1, og da er BFD =f=f. Spør en oppgave «hvor må skjermen stå for et fjernt objekt», er svaret BFD =−A/C=-A/C.

Regneeksempel tolk en gitt systemmatrise

Et system i luft har M=(0,5−3 cm−0,1 cm−12,6)M=\begin{pmatrix}0{,}5 & -3\ \text{cm}\\ -0{,}1\ \text{cm}^{-1} & 2{,}6\end{pmatrix}. (a) Er den gyldig? (b) Effektiv brennvidde? (c) Hvor fokuserer et fjernt objekt bak utgangsplanet?

Vis løsning Skjul løsning

Determinanten er 0,5⋅2,6−(−3)(−0,1)=1,3−0,3=10{,}5\cdot2{,}6-(-3)(-0{,}1)=1{,}3-0{,}3=1, gyldig for luft til luft. Effektiv brennvidde f=−1/C=10f=-1/C=10 cm. Lys fra et fjernt objekt samles −A/C=5-A/C=5 cm bak utgangsplanet.

Svar
det⁡M=1\det M=1, f=10f=10 cm, skjermen 5 cm bak utgangsplanet
Et system i luft har A=1,5A=1{,}5 og C=−0,25 cm−1C=-0{,}25\ \text{cm}^{-1}. Hvor må skjermen stå for et fjernt objekt?
Oppdatert 25. august 2026 Foreslå endring