TFY4195 Optikk Interaktivt kompendium · V2026
Fremgang
0/13

02

Avbildning, Snell, Fermat & tynne linser

Kjernepensum

Geometrisk optikk modellerer lys som rette stråler og hviler på to prinsipper: Fermats prinsipp om stasjonær optisk veilengde og Huygens’ bølgefrontkonstruksjon. Fra dem følger Snells lov, brytning i krumme flater og til slutt tynnlinselikningen.

Avbildningskravet

Et optisk system avbilder punktet PP i punktet P′P' når alle strålene som forlater PP og går gjennom systemet, samles i P′P'. Kravet kan uttrykkes med optisk veilengde: alle veiene fra PP til P′P' må ha samme OPL, så bidragene kommer fram i takt. Flaten som får dette til eksakt for ett punktpar, det kartesiske ovalet, er kjent siden Descartes, men den er upraktisk å slipe og avbilder bare det ene punktparet perfekt.

Utveien er den paraksiale tilnærmingen: for stråler nær aksen settes sin⁡α≈tan⁡α≈α\sin\alpha\approx\tan\alpha\approx\alpha og cos⁡α≈1\cos\alpha\approx1. Ved 10∘10^\circ er feilene ennå bare rundt én prosent. Med tilnærmingen samler en sfærisk flate alle stråler nær aksen i samme bildepunkt. Stråler langt fra aksen samles i et annet punkt, og bildet blir uskarpt (sfærisk aberrasjon).

Fermat, Huygens og Snells lov

La lyset gå fra AA i høyden aa over en grenseflate til BB i dybden bb under den, med vannrett avstand LL mellom dem, og la strålen treffe flaten i avstanden xx fra punktet rett under AA. Brytningsindeksen er nin_i over flaten og ntn_t under. Da er

OPL(x)=nia2+x2+ntb2+(L−x)2.\text{OPL}(x)=n_i\sqrt{a^2+x^2}+n_t\sqrt{b^2+(L-x)^2}.

Hvis OPL er stasjonær, er d OPL/dx=0\mathrm{d}\,\text{OPL}/\mathrm{d}x=0:

ni xa2+x2=nt (L−x)b2+(L−x)2  ⇒  nisin⁡θi=ntsin⁡θt,\frac{n_i\,x}{\sqrt{a^2+x^2}}=\frac{n_t\,(L-x)}{\sqrt{b^2+(L-x)^2}} \;\Rightarrow\; n_i\sin\theta_i=n_t\sin\theta_t,

ettersom hver brøk uten nn er sinus til vinkelen mellom strålen og normalen. Reflekteres strålen til et punkt i høyden bb over flaten, er nn felles, og samme regning gir sin⁡θr=sin⁡θi\sin\theta_r=\sin\theta_i, altså θr=θi\theta_r=\theta_i.

Huygens’ konstruksjon gir også Snells lov, fra bølgesiden. Hvert punkt på en bølgefront er kilde til nye kulebølger, og den nye fronten er innhyllingen av dem. La en plan front treffe flaten skrått. Mens den ene kanten av fronten går strekningen vitv_it fram til flaten, vokser kulebølgen fra kanten som traff først, til radius vttv_tt i det nye mediet. Den nye fronten er tangenten fra det siste treffpunktet til denne kulebølgen. Er ℓ\ell avstanden mellom de to treffpunktene, er sin⁡θi=vit/ℓ\sin\theta_i=v_it/\ell og sin⁡θt=vtt/ℓ\sin\theta_t=v_tt/\ell, og med v=c/nv=c/n er

sin⁡θisin⁡θt=vivt=ntni  ⇒  nisin⁡θi=ntsin⁡θt.\frac{\sin\theta_i}{\sin\theta_t}=\frac{v_i}{v_t}=\frac{n_t}{n_i} \;\Rightarrow\; n_i\sin\theta_i=n_t\sin\theta_t.

I et tettere medium er farten lavere, så kulebølgen når kortere på samme tid, θt<θi\theta_t<\theta_i, og strålen bøyes mot normalen.

Går lyset fra et tett medium n1n_1 mot et tynnere n2n_2, finnes en innfallsvinkel der θt=90∘\theta_t=90^\circ, den kritiske vinkelen sin⁡θc=n2/n1\sin\theta_c=n_2/n_1. Over den skulle Snells lov gi sin⁡θt>1\sin\theta_t>1, så ingen stråle går ut, og alt lyset reflekteres internt (total intern refleksjon).

Fortegn før tall

I oppgaver med linser og flater er feil fortegn vanligere enn feil algebra. Konvensjonen (Pedrotti) er:

  • Lys går fra venstre mot høyre, og objektet står til venstre: so>0s_o>0.
  • si>0s_i>0 betyr bilde til høyre for linsen eller flaten (reelt); si<0s_i<0 betyr bilde på objektsiden (virtuelt).
  • R>0R>0 når krumningssenteret ligger til høyre for flaten.
  • f>0f>0 for en samlelinse, f<0f<0 for en spredelinse.

Start hver oppgave med en skisse som viser hvor objektet står, om linsen samler og hvor bildet bør ligge. Gir regningen noe annet enn skissen, sjekk fortegnene først.

Brytning i én sfærisk flate

En sfærisk grenseflate med krumningsradius RR skiller medium n1n_1 fra medium n2n_2. En stråle som treffer flaten i høyden hh over aksen, treffer den h2/2Rh^2/2R til høyre for toppunktet. Paraksialt er veien fra objektpunktet dit so+h22(1so+1R)s_o+\tfrac{h^2}{2}\bigl(\tfrac{1}{s_o}+\tfrac{1}{R}\bigr), og veien videre til bildepunktet er si+h22(1si−1R)s_i+\tfrac{h^2}{2}\bigl(\tfrac{1}{s_i}-\tfrac{1}{R}\bigr). Dermed er

OPL(h)=n1so+n2si+h22[n1(1so+1R)+n2(1si−1R)].\text{OPL}(h)=n_1s_o+n_2s_i+\frac{h^2}{2}\Bigl[n_1\Bigl(\frac{1}{s_o}+\frac{1}{R}\Bigr)+n_2\Bigl(\frac{1}{s_i}-\frac{1}{R}\Bigr)\Bigr].

Alle strålene har samme OPL bare når hakeparentesen er null. Setter du den lik null, får du brytningslikningen:

n1so+n2si=n2−n1R\displaystyle \dfrac{n_1}{s_o}+\dfrac{n_2}{s_i}=\dfrac{n_2-n_1}{R}Brytning i én sfærisk flate.

En stråle fra toppen av objektet, i høyden yoy_o, mot toppunktet møter flaten der normalen ligger langs aksen. Snells lov for små vinkler gir n1yo/so=−n2yi/sin_1y_o/s_o=-n_2y_i/s_i, så den laterale forstørrelsen er

m=yiyo=−n1sin2so.m=\frac{y_i}{y_o}=-\frac{n_1s_i}{n_2s_o}.

Grensetilfellet R→∞R\to\infty er en planflate, og da blir si=−n2n1sos_i=-\dfrac{n_2}{n_1}s_o: bildet er virtuelt og ligger på objektsiden, og m=1m=1. Derfor ser et basseng grunnere ut enn det er, mens bunnen ikke ser mindre ut. Sett rett ovenfra, der strålene er paraksiale, med n1=1,33n_1=1{,}33 og n2=1n_2=1 ser bunnen ut til å ligge på 3/43/4 av den virkelige dybden.

Tynnlinsen

En linse av materiale n2n_2 i et medium n1n_1 er to sfæriske flater rett etter hverandre. Bruk brytningslikningen på framflaten: n1/so+n2/si′=(n2−n1)/R1n_1/s_o+n_2/s_i'=(n_2-n_1)/R_1, der si′s_i' er bildeavstanden fra framflaten alene. Dette bildet er objekt for bakflaten, og linsen er tynn, så begge flatene ligger i samme plan, og objektavstanden for bakflaten er −si′-s_i'. Bakflaten gir −n2/si′+n1/si=(n1−n2)/R2-n_2/s_i'+n_1/s_i=(n_1-n_2)/R_2. Legg sammen likningene. Leddet n2/si′n_2/s_i' faller bort, og

n1so+n1si=(n2−n1)(1R1−1R2).\frac{n_1}{s_o}+\frac{n_1}{s_i}=(n_2-n_1)\Bigl(\frac{1}{R_1}-\frac{1}{R_2}\Bigr).

Høyresiden avhenger bare av linsen; kall den n1/fn_1/f. Lar du objektet gå mot uendelig, er 1/so→01/s_o\to0 og si=fs_i=f. Parallelt lys samles altså i et punkt i avstanden ff bak linsen, brennpunktet, og ff er brennvidden. For en spredelinse er f<0f<0, og parallelt lys spres som om det kom fra et punkt i avstanden ∣f∣|f| foran linsen. Delt på n1n_1 gir likningen Gauss-formen, den du oftest bruker, og linsemakerformelen på én gang:

1so+1si=1f\displaystyle \dfrac{1}{s_o}+\dfrac{1}{s_i}=\dfrac{1}{f}Tynnlinselikningen (Gauss-form). sos_o = objektavstand, sis_i = bildeavstand, ff = brennvidde.
1f=n2−n1n1 ⁣(1R1−1R2)\displaystyle \dfrac{1}{f}=\dfrac{n_2-n_1}{n_1}\!\left(\dfrac{1}{R_1}-\dfrac{1}{R_2}\right)Linsemakerformelen. R1R_1 og R2R_2 er krumningsradiene til fram- og bakflaten, med fortegn.

Mål avstandene fra brennpunktene i stedet for fra linsen, so=f+xos_o=f+x_o og si=f+xis_i=f+x_i. Gauss-formen er sosi=f(so+si)s_os_i=f(s_o+s_i), og innsatt gir den (f+xo)(f+xi)=f(2f+xo+xi)(f+x_o)(f+x_i)=f(2f+x_o+x_i). Ganger du ut, står fxo+fxifx_o+fx_i på begge sider, og det som blir igjen, er Newtons form:

xo xi=f2\displaystyle x_o\,x_i=f^2Newtons form. xox_o og xix_i måles fra hvert sitt brennpunkt.

En stråle fra toppen av objektet gjennom midten av linsen går rett fram, så bildehøyden og objekthøyden forholder seg som avstandene til linsen. Strålen krysser aksen i linsen, så et bilde bak linsen står opp ned, og forstørrelsen får et minustegn:

m=−siso\displaystyle m=-\dfrac{s_i}{s_o}Lateral forstørrelse. Skrives også MTM_T.

Fortegnet på sis_i avgjør om bildet er reelt eller virtuelt, og fortegnet på mm om det er invertert (m<0m<0) eller opprett (m>0m>0). For én linse med objektet foran (so>0s_o>0) følger det ene av det andre, ettersom m=−si/som=-s_i/s_o: et reelt bilde er invertert, et virtuelt er opprett.

Brytningsstyrken P=1/fP=1/f måles i dioptrier når ff er i meter; briller på +2 dioptrier er en samlelinse med f=50f=50 cm.

Reelt bilde

  • Strålene møtes fysisk og kan fanges på en skjerm.
  • si>0s_i>0, på utgangssiden av linsen.
  • Én linse, objekt foran: invertert, m<0m<0.
  • Projektor, kamerasensor, netthinnen.

Virtuelt bilde

  • Bare strålenes forlengelser møtes; ingen skjerm kan fange det.
  • si<0s_i<0, på objektsiden.
  • Én linse, objekt foran: opprett, m>0m>0.
  • Forstørrelsesglass, spredelinse.

For en samlelinse er 1/si=1/f−1/so1/s_i=1/f-1/s_o positiv når so>fs_o>f og negativ når so<fs_o<f. Bildet skifter altså fra reelt og invertert til virtuelt og opprett når objektet passerer brennpunktet. En spredelinse har f<0f<0 og gir et virtuelt, opprett bilde for alle so>0s_o>0.

Interaktivt: tynnlinse-avbildning
Regneeksempel brennvidde med to-posisjonsmetoden

Et stearinlys og en vegg står fast med avstand D=90D=90 cm. En samlelinse skyves mellom dem, og skarpt bilde oppstår i to linseposisjoner som ligger d=30d=30 cm fra hverandre. Hva er brennvidden?

Vis løsning Skjul løsning

Med fast total avstand er so+si=Ds_o+s_i=D, og tynnlinselikningen gir so(D−so)=fDs_o(D-s_o)=fD. Røttene er so=(D±D2−4fD)/2s_o=\bigl(D\pm\sqrt{D^2-4fD}\bigr)/2, og de er hverandres sis_i fordi si=D−sos_i=D-s_o: bytt so↔sis_o\leftrightarrow s_i, og bildet er skarpt igjen. Avstanden mellom de to posisjonene er differansen, d=D2−4fDd=\sqrt{D^2-4fD}, så

f=D2−d24D=8100−900360 cm=20 cm.f=\dfrac{D^2-d^2}{4D}=\dfrac{8100-900}{360}\ \text{cm}\allowbreak=20\ \text{cm}.

Faller de to posisjonene sammen (d=0d=0), er D=4fD=4f: den korteste avstanden objekt–bilde en samlelinse kan gi, er fire brennvidder.

Svar
f=20f=20 cm
Et objekt står 15 cm foran en samlelinse med f=10f=10 cm. Bildet er …
Du flytter et objekt fra 2f2f inn mot ff foran en samlelinse. Hva skjer med bildet?
Eksamensoppgave Et stearinlys foran en positiv linse
Ordinær eksamen, november 2019, oppgave MC1

A candle-light is placed 30 cm to the right of a 5 cm diameter positive lens of focal length 15 cm. Using a screen Paul is attempting to obtain an image of the burning candle.

What is true about the image?

Linsemakerformelen

Linsemakerformelen gir brennvidden ut fra formen på linsen. En bikonveks linse i luft har R1>0R_1>0 og R2<0R_2<0, så 1/R1−1/R21/R_1-1/R_2 er positiv og f>0f>0.

Sett linsen i vann, n1=1,33n_1=1{,}33 i stedet for 1. Da blir telleren n2−n1n_2-n_1 mindre og nevneren n1n_1 større, så 1/f1/f krymper. For n2=1,5n_2=1{,}5 er 1/f1/f omtrent en firedel av verdien i luft, og brennvidden blir fire ganger så lang.

Regneeksempel linsemaker

En tynn linse i luft skal ha f=12,0f=12{,}0 cm av et materiale med n=1,40n=1{,}40. En plan-konveks linse har den buede siden mot objektet med ∣R∣=4,8|R|=4{,}8 cm og flat bakside. Stemmer det?

Vis løsning Skjul løsning

Konveks framside gir R1=+4,8R_1=+4{,}8 cm; flat bakside gir 1/R2=01/R_2=0. Innsatt:

1f=(1,40−1)(14,8−0)=0,0833 cm−1,\dfrac{1}{f}=(1{,}40-1)\left(\dfrac{1}{4{,}8}-0\right)\allowbreak=0{,}0833\ \text{cm}^{-1},

så f=12,0f=12{,}0 cm. Geometrien stemmer.

Svar
f=12,0f=12{,}0 cm, gyldig positiv linse
En bikonveks glasslinse (n2=1,50n_2=1{,}50) senkes i en olje med n1=1,60n_1=1{,}60. Linsen …

Sfærisk speil

En stråle parallelt med aksen i høyden hh treffer et sfærisk speil med innfallsvinkel h/Rh/R mot normalen, som går gjennom krumningssenteret. Den reflekterte strålen danner da vinkelen 2h/R2h/R med aksen og krysser den i avstanden R/2R/2 fra speilet. Speilet følger derfor samme avbildningslikning som tynnlinsen, 1/so+1/si=1/f1/s_o+1/s_i=1/f, med brennvidde ∣f∣=∣R∣/2|f|=|R|/2.

Speilet sender lyset tilbake mot venstre. Et reelt bilde ligger derfor foran speilet, på samme side som objektet, og der er si>0s_i>0; et virtuelt bilde bak speilet har si<0s_i<0. Regelen om at si>0s_i>0 betyr til høyre, gjelder altså bare lys som går gjennom en linse eller en brytende flate.

Flere linser

Systemer bygges ved å kjede: bildet fra første linse er objekt for neste. Står linsene i avstanden dd, er objektavstanden for den andre linsen so2=d−si1s_{o2}=d-s_{i1}. Ligger det første bildet bak den andre linsen (si1>ds_{i1}>d), blir so2s_{o2} negativ (et virtuelt objekt), og tynnlinselikningen gjelder uendret. Totalforstørrelsen er produktet M=m1m2m3⋯M=m_1m_2m_3\cdots, med fortegnene i behold, så to inversjoner gir et opprett bilde. Et reelt bilde fra to samlelinser kan altså stå opprett.

Oppdatert 25. august 2026 Foreslå endring