TFY4195 Optikk Interaktivt kompendium · V2026
Fremgang
0/13

05

Maxwells likninger & EM-bølger

Kjernepensum

I bølgeoptikk er lys et elektromagnetisk felt som oppfyller Maxwells likninger.

Fra Maxwell til bølgelikningen

Maxwells likninger bærer navnene til dem som fant bitene: Coulomb og Gauss for ladningens felt, Ørsted og Ampère for strømmens magnetfelt, Faraday for induksjonen. Maxwell samlet dem, la til forskyvningsstrømmen som fikk Ampères lov til å stemme for tidsvarierende felt, og oppdaget at settet har bølgeløsninger med fart 1/ε0μ01/\sqrt{\varepsilon_0\mu_0}, som var lysfarten. Hertz påviste bølgene i laboratoriet tjue år senere.

I et lineært, transparent medium svarer materialet med en polarisasjon som skalerer feltet, D⃗=ε0(1+χe)E⃗=ε0n2E⃗\vec D=\varepsilon_0(1+\chi_e)\vec E=\varepsilon_0n^2\vec E. I Maxwells likninger blir ε0\varepsilon_0 dermed til ε0n2\varepsilon_0n^2, og hele virkningen på bølgen er at brytningsindeksen nn dukker opp i bølgelikningen:

∇2E⃗=n2c2∂2E⃗∂t2\displaystyle \nabla^2\vec E=\dfrac{n^2}{c^2}\dfrac{\partial^2\vec E}{\partial t^2}Bølgelikningen for EM-felt i et transparent medium; farten er v=c/nv=c/n.

En bølge med fart vv har 1/v21/v^2 foran tidsleddet i bølgelikningen, så farten i mediet er v=c/nv=c/n. I vakuum er n=1n=1, og farten er cc.

Planbølgen

Bølgelikningen løses med separasjon av variable, og den enkleste løsningen er planbølgen

E⃗=E⃗0cos⁡(k⃗⋅r⃗−ωt)\displaystyle \vec E=\vec E_0\cos(\vec k\cdot\vec r-\omega t)Planbølge, med k=2π/λk=2\pi/\lambda, ω=2πf\omega=2\pi f og ω=kv\omega=kv.

Fra uttrykket leser du amplituden E0E_0, bølgelengden fra k=2π/λk=2\pi/\lambda og utbredelsesretningen fra k⃗\vec k: for cos⁡(kz−ωt)\cos(kz-\omega t) må zz øke med ω/k\omega/k per tidsenhet for at fasen skal være konstant, så bølgen går mot +z+z med farten ω/k\omega/k. Den farten er vv, altså ω=kv\omega=kv.

Frekvensen er satt av kilden og endres ikke over en grenseflate, ettersom feltene på begge sider må svinge i takt. Med ω=kv\omega=kv og v=c/nv=c/n er bølgelengden i mediet derfor λ0/n\lambda_0/n, der λ0\lambda_0 er vakuumbølgelengden.

Fra Maxwells likninger til planbølgen

I et transparent medium uten frie ladninger og strømmer er Maxwells likninger

∇⋅E⃗=0,∇⋅B⃗=0,∇×E⃗=−∂B⃗∂t,∇×B⃗=n2c2∂E⃗∂t\nabla\cdot\vec E=0,\quad \nabla\cdot\vec B=0,\quad \nabla\times\vec E=-\frac{\partial\vec B}{\partial t},\quad \nabla\times\vec B=\frac{n^2}{c^2}\frac{\partial\vec E}{\partial t}

der 1/c2=ε0μ01/c^2=\varepsilon_0\mu_0 og n2n^2 kommer fra ε0→ε0n2\varepsilon_0\to\varepsilon_0n^2.

Ta rotasjonen av Faradays lov og sett inn den siste likningen:

∇×(∇×E⃗)=−∂∂t ∇×B⃗=−n2c2∂2E⃗∂t2.\nabla\times(\nabla\times\vec E)=-\frac{\partial}{\partial t}\,\nabla\times\vec B =-\frac{n^2}{c^2}\frac{\partial^2\vec E}{\partial t^2}.

Siden ∇×(∇×E⃗)=∇(∇⋅E⃗)−∇2E⃗\nabla\times(\nabla\times\vec E)=\nabla(\nabla\cdot\vec E)-\nabla^2\vec E og ∇⋅E⃗=0\nabla\cdot\vec E=0, er venstresiden −∇2E⃗-\nabla^2\vec E. Likningen blir dermed bølgelikningen.

Sett inn planbølgen E⃗=E⃗0ei(k⃗⋅r⃗−ωt)\vec E=\vec E_0e^{i(\vec k\cdot\vec r-\omega t)} og B⃗=B⃗0ei(k⃗⋅r⃗−ωt)\vec B=\vec B_0e^{i(\vec k\cdot\vec r-\omega t)}. Da blir ∇→ik⃗\nabla\to i\vec k og ∂/∂t→−iω\partial/\partial t\to-i\omega. Gauss’ lov gir k⃗⋅E⃗0=0\vec k\cdot\vec E_0=0, så E⃗⊥k⃗\vec E\perp\vec k, og på samme måte B⃗⊥k⃗\vec B\perp\vec k. Faradays lov gir

k⃗×E⃗0=ωB⃗0,\vec k\times\vec E_0=\omega\vec B_0,

så B⃗0\vec B_0 står vinkelrett på både k⃗\vec k og E⃗0\vec E_0, og ettersom E⃗0⊥k⃗\vec E_0\perp\vec k er B0=kE0/ω=E0/vB_0=kE_0/\omega=E_0/v. Videre er E⃗×B⃗∝E⃗×(k⃗×E⃗)=k⃗E2\vec E\times\vec B\propto\vec E\times(\vec k\times\vec E)=\vec kE^2, som peker langs k⃗\vec k.

Energistrømmen bærer Poyntings navn:

S⃗=c2ε0(E⃗×B⃗)\displaystyle \vec S=c^2\varepsilon_0(\vec E\times\vec B)Poynting-vektor: energifluks, retning langs k⃗\vec k.

Med B0=E0/v=nE0/cB_0=E_0/v=nE_0/c er størrelsen S=c n ε0E02cos⁡2(kz−ωt)S=c\,n\,\varepsilon_0E_0^2\cos^2(kz-\omega t), og tidsmiddelet ⟨cos⁡2⟩=12\langle\cos^2\rangle=\tfrac12 gir intensiteten:

I=⟨S⟩=12c n ε0E02\displaystyle I=\langle S\rangle=\tfrac12 c\,n\,\varepsilon_0 E_0^2Intensitet (tidsmidlet irradians).

Intensiteten er effekt per areal, i W/m², altså den størrelsen radiometrien kaller irradiansen EeE_e. Intensiteten er ikke strålingsstyrken IeI_e, som er effekt per romvinkel i W/sr, selv om symbolene ligner.

Intensiteten går som amplituden i andre potens: dobler du E0E_0, firedobles II. En punktkilde sender kulebølger, og effekten fordeles på kuleflater med areal 4πr24\pi r^2. Intensiteten faller da som 1/r21/r^2, og amplituden som 1/r1/r.

Regneeksempel les bølgeuttrykket

E⃗=30cos⁡(1,26×107 z−ωt) x^\vec E = 30\cos(1{,}26\times10^{7}\,z - \omega t)\,\hat x V/m i vakuum. Finn bølgelengden og beskriv B⃗\vec B.

Vis løsning Skjul løsning

Bølgetallet er k=1,26×107k=1{,}26\times10^{7} m⁻¹, så λ=2π/k≈5,0×10−7\lambda=2\pi/k\approx5{,}0\times10^{-7} m =500=500 nm.

Bølgen går mot +z^+\hat z og E⃗\vec E ligger langs x^\hat x. For at E⃗×B⃗\vec E\times\vec B skal peke langs +z^+\hat z, må B⃗\vec B ligge langs y^\hat y, med amplitude B0=E0/c=30/(3,0×108)=1,0×10−7B_0=E_0/c=30/(3{,}0\times10^8)=1{,}0\times10^{-7} T.

Svar
λ≈500\lambda\approx500 nm; B⃗∥y^\vec B\parallel\hat y med B0≈1,0×10−7B_0\approx1{,}0\times10^{-7} T
En plan EM-bølge går mot −z^-\hat z, og i et gitt punkt og øyeblikk peker E⃗\vec E langs +y^+\hat y. B⃗\vec B peker der langs …
Grønt lys med λ0=530\lambda_0=530 nm går fra luft inn i glass med n=1,5n=1{,}5. I glasset er …
Lys med intensitet 1,01{,}0 kW/m² går i glass med n=1,5n=1{,}5. Feltamplituden E0E_0 er omtrent …

Polarisasjonstilstander

Det elektriske feltet E⃗\vec E står på tvers av k⃗\vec k og har derfor to komponenter, ExE_x og EyE_y. Forholdet mellom dem, i amplitude og fase, er polarisasjonstilstanden. Skriv

Ex=E0xcos⁡(kz−ωt),Ey=E0ycos⁡(kz−ωt+ε)E_x=E_{0x}\cos(kz-\omega t),\qquad\allowbreak E_y=E_{0y}\cos(kz-\omega t+\varepsilon)

med relativ fase ε\varepsilon. I et fast plan tegner feltvektoren da en kurve, og formen på kurven gir navnet på tilstanden:

Klassifisering av polarisasjonstilstand fra amplituder og relativ fase ε\varepsilon.
BetingelseKurveTilstand
ε=0\varepsilon=0 eller π\pirett linje i vinkel tan⁡θ=±E0y/E0x\tan\theta=\pm E_{0y}/E_{0x}lineær
ε=±π/2\varepsilon=\pm\pi/2 og E0x=E0yE_{0x}=E_{0y}sirkelsirkulær
alt annetellipseelliptisk

Med ε=0\varepsilon=0 er Ey/Ex=E0y/E0xE_y/E_x=E_{0y}/E_{0x} hele tiden, så feltvektoren svinger fram og tilbake langs en rett linje; ε=π\varepsilon=\pi snur fortegnet på forholdet. Med ε=±π/2\varepsilon=\pm\pi/2 er EyE_y null når ExE_x er størst, og omvendt. Like amplituder gir da Ex2+Ey2=E02E_x^2+E_y^2=E_0^2 hele tiden, og spissen av feltvektoren går rundt en sirkel. Lineær og sirkulær er grensetilfellene; den generelle tilstanden er en ellipse, med hovedakse i vinkelen gitt av tan⁡2α=2E0xE0ycos⁡εE0x2−E0y2\tan2\alpha=\dfrac{2E_{0x}E_{0y}\cos\varepsilon}{E_{0x}^2-E_{0y}^2}.

De to sirkulære tilstandene roterer hver sin vei. Ved z=0z=0 og ε=+π/2\varepsilon=+\pi/2 er feltet E0(cos⁡ωt, sin⁡ωt)E_0(\cos\omega t,\ \sin\omega t), som går fra +x+x mot +y+y. Sett mot kilden, med bølgen på vei mot deg, er rotasjonen mot klokka, og tilstanden kalles venstredreid; ε=−π/2\varepsilon=-\pi/2 roterer med klokka og er høyredreid. Noen bøker ser langs utbredelsesretningen og bytter navnene, så når en oppgave definerer retningen selv, gjelder oppgavens definisjon. Fotonets spinn ±ℏ\pm\hbar er kvantesiden av akkurat disse to tilstandene.

Regneeksempel klassifiser tilstanden

Klassifiser polarisasjonen i de tre tilfellene (a) E0x=E0y=E0E_{0x}=E_{0y}=E_0, ε=0\varepsilon=0; (b) E0x=E0y=E0E_{0x}=E_{0y}=E_0, ε=π/2\varepsilon=\pi/2; (c) E0x=2E0yE_{0x}=2E_{0y}, ε=π/2\varepsilon=\pi/2.

Vis løsning Skjul løsning

(a) Null faseforskjell gir en rett linje med tan⁡θ=E0y/E0x=1\tan\theta=E_{0y}/E_{0x}=1: lineær polarisasjon i 45∘45^\circ.

(b) Kvartperiodes faseforskjell og like amplituder: når ExE_x er på topp, er EyE_y null, og omvendt. Feltvektoren har konstant lengde og roterer, så polarisasjonen er sirkulær, og med ε=+π/2\varepsilon=+\pi/2 venstredreid.

(c) Samme faseforskjell, men ulike amplituder: kurven er en ellipse med hovedaksene langs xx og yy, dobbelt så lang i xx: elliptisk.

Svar
(a) lineær i 45∘45^\circ, (b) sirkulær, venstredreid, (c) elliptisk
En bølge har Ex=E0cos⁡(kz−ωt)E_x=E_0\cos(kz-\omega t) og Ey=E0sin⁡(kz−ωt)E_y=E_0\sin(kz-\omega t). Tilstanden er …
Oppdatert 25. august 2026 Foreslå endring