I bølgeoptikk er lys et elektromagnetisk felt som oppfyller Maxwells
likninger.
Fra Maxwell til bølgelikningen
Maxwells likninger bærer navnene til dem som fant bitene: Coulomb og Gauss for
ladningens felt, Ørsted og Ampère for strømmens magnetfelt, Faraday for
induksjonen. Maxwell samlet dem, la til forskyvningsstrømmen som fikk
Ampères lov til å stemme for tidsvarierende felt, og oppdaget at settet har
bølgeløsninger med fart 1/ε0μ0, som var lysfarten.
Hertz påviste bølgene i laboratoriet tjue år senere.
I et lineært, transparent medium svarer materialet med en polarisasjon som
skalerer feltet, D=ε0(1+χe)E=ε0n2E.
I Maxwells likninger blir ε0 dermed til ε0n2, og
hele virkningen på bølgen er at brytningsindeksen n dukker opp i
bølgelikningen:
∇2E=c2n2∂t2∂2EBølgelikningen for EM-felt i et transparent medium; farten er v=c/n.
En bølge med fart v har 1/v2 foran tidsleddet i bølgelikningen, så farten
i mediet er v=c/n. I vakuum er n=1, og farten er c.
Planbølgen
Bølgelikningen løses med separasjon av variable, og den enkleste løsningen
er planbølgen
E=E0cos(k⋅r−ωt)Planbølge, med k=2π/λ, ω=2πf og ω=kv.
Fra uttrykket leser du amplituden E0, bølgelengden fra k=2π/λ og
utbredelsesretningen fra k: for cos(kz−ωt) må z øke med
ω/k per tidsenhet for at fasen skal være konstant, så bølgen går mot
+z med farten ω/k. Den farten er v, altså ω=kv.
Frekvensen er satt av kilden og endres ikke over en grenseflate, ettersom
feltene på begge sider må svinge i takt. Med ω=kv og v=c/n er
bølgelengden i mediet derfor λ0/n, der λ0 er
vakuumbølgelengden.
Fra Maxwells likninger til planbølgen
I et transparent medium uten frie ladninger og strømmer er Maxwells likninger
∇⋅E=0,∇⋅B=0,∇×E=−∂t∂B,∇×B=c2n2∂t∂E
der 1/c2=ε0μ0 og n2 kommer fra ε0→ε0n2.
Ta rotasjonen av Faradays lov og sett inn den siste likningen:
∇×(∇×E)=−∂t∂∇×B=−c2n2∂t2∂2E.
Siden ∇×(∇×E)=∇(∇⋅E)−∇2E og ∇⋅E=0, er venstresiden −∇2E. Likningen blir dermed bølgelikningen.
Sett inn planbølgen E=E0ei(k⋅r−ωt) og B=B0ei(k⋅r−ωt). Da blir ∇→ik og ∂/∂t→−iω. Gauss’ lov gir k⋅E0=0, så E⊥k, og på samme måte B⊥k. Faradays lov gir
k×E0=ωB0,
så B0 står vinkelrett på både k og E0, og ettersom E0⊥k er B0=kE0/ω=E0/v. Videre er E×B∝E×(k×E)=kE2, som peker langs k.
Energistrømmen bærer Poyntings navn:
S=c2ε0(E×B)Poynting-vektor: energifluks, retning langs k.
Med B0=E0/v=nE0/c er størrelsen S=cnε0E02cos2(kz−ωt),
og tidsmiddelet ⟨cos2⟩=21 gir intensiteten:
Intensiteten er effekt per areal, i W/m², altså den størrelsen radiometrien
kaller irradiansen Ee. Intensiteten er ikke strålingsstyrken Ie, som er
effekt per romvinkel i W/sr, selv om symbolene ligner.
Intensiteten går som amplituden i andre potens: dobler du E0, firedobles
I. En punktkilde sender kulebølger, og effekten fordeles på kuleflater med
areal 4πr2. Intensiteten faller da som 1/r2, og amplituden som 1/r.
Regneeksempel les bølgeuttrykket
E=30cos(1,26×107z−ωt)x^ V/m i vakuum.
Finn bølgelengden og beskriv B.
Vis løsningSkjul løsning
Bølgetallet er k=1,26×107 m⁻¹, så
λ=2π/k≈5,0×10−7 m =500 nm.
Bølgen går mot +z^ og E ligger langs x^. For at
E×B skal peke langs +z^, må B ligge langs
y^, med amplitude B0=E0/c=30/(3,0×108)=1,0×10−7 T.
Svar
λ≈500 nm; B∥y^ med B0≈1,0×10−7 T
Polarisasjonstilstander
Det elektriske feltet E står på tvers av k og har derfor to
komponenter, Ex og Ey.
Forholdet mellom dem, i amplitude og fase, er polarisasjonstilstanden. Skriv
Ex=E0xcos(kz−ωt),Ey=E0ycos(kz−ωt+ε)
med relativ fase ε. I et fast plan tegner feltvektoren da en kurve,
og formen på kurven gir navnet på tilstanden:
Klassifisering av polarisasjonstilstand fra amplituder og relativ fase ε.
Betingelse
Kurve
Tilstand
ε=0 eller π
rett linje i vinkel tanθ=±E0y/E0x
lineær
ε=±π/2 og E0x=E0y
sirkel
sirkulær
alt annet
ellipse
elliptisk
Med ε=0 er Ey/Ex=E0y/E0x hele tiden, så feltvektoren
svinger fram og tilbake langs en rett linje; ε=π snur fortegnet
på forholdet. Med ε=±π/2 er Ey null når Ex er størst, og
omvendt. Like amplituder gir da Ex2+Ey2=E02 hele tiden, og spissen av
feltvektoren går rundt en sirkel. Lineær og sirkulær er grensetilfellene; den
generelle tilstanden er en ellipse, med hovedakse i vinkelen gitt av
tan2α=E0x2−E0y22E0xE0ycosε.
De to sirkulære tilstandene roterer hver sin vei. Ved z=0 og
ε=+π/2 er feltet E0(cosωt,sinωt), som går fra
+x mot +y. Sett mot kilden, med bølgen på vei mot deg, er rotasjonen mot
klokka, og tilstanden kalles venstredreid; ε=−π/2 roterer med klokka og
er høyredreid. Noen bøker ser langs utbredelsesretningen og bytter navnene, så
når en oppgave definerer retningen selv, gjelder oppgavens definisjon. Fotonets spinn ±ℏ er
kvantesiden av akkurat disse to tilstandene.
Regneeksempel klassifiser tilstanden
Klassifiser polarisasjonen i de tre tilfellene
(a) E0x=E0y=E0, ε=0;
(b) E0x=E0y=E0, ε=π/2;
(c) E0x=2E0y, ε=π/2.
Vis løsningSkjul løsning
(a) Null faseforskjell gir en rett linje med
tanθ=E0y/E0x=1: lineær polarisasjon i 45∘.
(b) Kvartperiodes faseforskjell og like amplituder: når Ex er på topp, er
Ey null, og omvendt. Feltvektoren har konstant lengde og roterer, så
polarisasjonen er sirkulær, og med ε=+π/2 venstredreid.
(c) Samme faseforskjell, men ulike amplituder: kurven er en ellipse med
hovedaksene langs x og y, dobbelt så lang i x: elliptisk.
Svar
(a) lineær i 45∘, (b) sirkulær, venstredreid, (c) elliptisk