Her bytter faget språk: lys er ikke lenger stråler, men et elektromagnetisk
felt som løser Maxwells likninger. Selve utledningene er ikke pensum;
strukturen er det: hvordan de fire likningene gir en bølgelikning, hva
planbølgeløsningen sier og hvordan de to feltkomponentene på tvers av
strålen koder polarisasjonstilstanden.
Fra Maxwell til bølgelikningen
Likningene bærer navnene til dem som fant bitene: Coulomb og Gauss for
ladningens felt, Ørsted og Ampère for strømmens magnetfelt, Faraday for
induksjonen. Maxwell samlet dem, la til forskyvningsstrømmen som fikk
Ampères lov til å stemme for tidsvarierende felt, og oppdaget at settet har
bølgeløsninger med fart 1/ε0μ0, som var lysfarten.
Hertz påviste bølgene i laboratoriet tjue år senere.
I et lineært, transparent medium svarer materialet med en polarisasjon som
skalerer feltet, D=ε0(1+χe)E=ε0n2E,
og hele virkningen på bølgen er at brytningsindeksen n dukker opp i
bølgelikningen:
∇2E=c2n2∂t2∂2EBølgelikningen for EM-felt i et transparent medium; farten er v=c/n.
Planbølgen
Bølgelikningen løses med separasjon av variable, og den enkleste løsningen
er planbølgen
E=E0cos(k⋅r−ωt)Planbølge, med k=2π/λ, ω=2πf og ω=kv.
Uttrykket gir alt på én linje: amplituden E0, retningen fra k,
bølgelengden fra k=2π/λ, og bevegelsesretningen fra fortegnet, for
cos(kz−ωt) må z øke når t øker, så bølgen går mot +z. Punktkilder
sender i stedet kulebølger med amplitude som faller som 1/r; de trengs når
diffraksjonen kommer.
Transversaliteten følger rett av Gauss’ lov for en planbølge, og koblingen
mellom feltene av Faradays lov. Energistrømmen bærer Poyntings navn:
S=c2ε0(E×B)Poynting-vektor: energifluks, retning langs k.
Intensiteten går som amplituden i andre potens: dobler du E0, firedobles
I. Den koblingen brukes hver gang et felt skal regnes om til noe målbart.
Regneeksempel les bølgeuttrykket
E=30cos(1,26×107z−ωt)x^ V/m i vakuum.
Finn bølgelengden og beskriv B.
Vis løsningSkjul løsning
Bølgetallet er k=1,26×107 m⁻¹, så
λ=2π/k≈5,0×10−7 m =500 nm.
Bølgen går mot +z^ og E ligger langs x^. For at
E×B skal peke langs +z^, må B ligge langs
y^, med amplitude B0=E0/c=30/(3,0×108)=1,0×10−7 T.
Svar
λ≈500 nm; B∥y^ med B0≈1,0×10−7 T
Polarisasjonstilstander
Transversaliteten etterlater to frie komponenter på tvers av k, og
forholdet mellom dem er polarisasjonstilstanden. Skriv
Ex=E0xcos(kz−ωt),Ey=E0ycos(kz−ωt+ε)
med relativ fase ε. I et fast plan tegner feltvektoren da en kurve,
og kurven klassifiserer tilstanden:
Klassifisering av polarisasjonstilstand fra amplituder og relativ fase ε.
Betingelse
Kurve
Tilstand
ε=0 eller π
rett linje i vinkel tanθ=±E0y/E0x
lineær
ε=±π/2 og E0x=E0y
sirkel
sirkulær
alt annet
ellipse
elliptisk
Lineær og sirkulær er grensetilfellene; den generelle tilstanden er en
ellipse, med hovedakse i vinkelen gitt av
tan2α=E0x2−E0y22E0xE0ycosε. De to
sirkulære tilstandene er venstre- og høyredreid; hvilken som er hvilken,
avhenger av om du ser langs eller mot utbredelsesretningen, så hold deg til
definisjonen slik den gis i oppgaven. Fotonets spinn ±ℏ er
kvantesiden av akkurat disse to tilstandene.
Regneeksempel klassifiser tilstanden
Klassifiser polarisasjonen i de tre tilfellene
(a) E0x=E0y=E0, ε=0;
(b) E0x=E0y=E0, ε=π/2;
(c) E0x=2E0y, ε=π/2.
Vis løsningSkjul løsning
(a) Null faseforskjell gir en rett linje med
tanθ=E0y/E0x=1: lineær polarisasjon i 45∘.
(b) Kvartperiodes faseforskjell og like amplituder: når Ex er på topp, er
Ey null, og omvendt. Feltvektoren har konstant lengde og roterer:
sirkulær.
(c) Samme faseforskjell, men ulike amplituder: kurven er en ellipse med
hovedaksene langs x og y, dobbelt så lang i x: elliptisk.