I geometrisk optikk er lys stråler som brytes og reflekteres. I bølgeoptikk er lys et elektromagnetisk felt som interfererer og diffrakterer. Når lys utveksler energi med materie, skjer det i kvanter, fotoner.
Fotonet
Planck innførte i 1900 at energi utveksles mellom stråling og materie i kvanter . Einstein la kvantiseringen i selve lyset: en stråle består av fotoner, hver med energi . De Broglie knyttet etterpå bølgelengde til impuls for alle partikler, . Den relativistiske energiligningen gir når .
Fotonet har null hvilemasse og beveger seg alltid med i vakuum, der . Fotonet bærer dreieimpuls, spinn langs bevegelsesretningen, og de to spinntilstandene svarer til venstre- og høyredreid sirkulær polarisasjon. Fotonet er et boson og følger Bose–Einstein-statistikk, så mange fotoner kan dele samme tilstand, slik fotonene i en laserstråle gjør. Elektroner er fermioner, følger Fermi–Dirac-statistikk og kan ikke dele tilstand.
Det elektromagnetiske spekteret
Spekteret spenner fra gammastråling til radiobølger, over mer enn femten tierpotenser i frekvens. Synlig lys er den smale stripen fra omtrent 400 nm (fiolett) til 700 nm (rødt). Foton-energiene følger med: røntgen ligger på keV-nivå, synlig lys på et par eV og radiobølger på µeV-nivå og lavere.
For synlig lys og nabolaget er snarveien
raskere enn å slå opp konstanter: grønt lys på 532 nm har eV. Energien per foton er bestemt av bølgelengden alene. Effekten til en kilde er energi per tid, så den sier hvor mange fotoner kilden sender per sekund, .
En grønn laserpeker har effekt mW og bølgelengde nm. Hvor mange fotoner sender den ut per sekund?
Vis løsning Skjul løsning
Fotonenergien er J.
Effekt er energi per tid, så antall fotoner per sekund er .
Romvinkel og radiometriens størrelser
En lyspære på 100 W sender ut hundre tusen ganger mer effekt enn en laserpeker på 1 mW. Likevel får en vegg 3 m unna mest effekt per kvadratmeter fra laseren. Begge utsagnene er riktige, fordi de handler om ulike størrelser. Dagligtalens «intensitet» og «belysning» skiller ikke mellom dem, så radiometrien gir hver størrelse sitt eget navn, symbol og enhet.
Noen av størrelsene regnes per romvinkel, altså per del av rommet strålingen fyller. Romvinkelen til en flate sett fra et punkt i avstand er
En hel kule rundt punktet har areal og spenner derfor sr. For en smal stråle med full divergensvinkel er tverrsnittet i avstand en sirkel med radius omtrent , så romvinkelen blir , uavhengig av .
Strålingsenergien (J) og strålingsfluksen (W), effekten strålingen frakter, gjelder selve strålingen. De andre størrelsene er fluksen delt på en romvinkel, et areal eller begge. Strålingsstyrken (W/sr) er fluksen per romvinkel fra en kilde. Irradiansen (W/m²) er fluksen per areal inn på en flate, og eksitansen er den samme brøken ut av en flate. Radiansen (W/(sr·m²)) deler både på arealet til en utstrakt kilde, sett fra mottakeren, og på romvinkelen kilden stråler inn i. Samme fluks fra en mindre flate inn i en smalere kjegle gir derfor høyere radians. Fotometriens størrelser, med enheter som candela og lumen, er de samme størrelsene vektet med øyets følsomhet; indeksen skiller de radiometriske fra dem. Lyskilder selges i lumen. Bølgeoptikken kaller irradiansen intensiteten , så ikke bland den med strålingsstyrken .
| Symbol | Navn | Definisjon | Enhet |
|---|---|---|---|
| strålingsenergi | energi i strålingsfeltet | J | |
| strålingsfluks | effekt, | W | |
| strålingsstyrke | fra en kilde | W/sr | |
| radians | fra en utstrakt kilde | W/(sr·m²) | |
| eksitans | ut av en flate | W/m² | |
| irradians | inn på en flate | W/m² |
En isotrop kilde fordeler fluksen over en kule, så irradiansen i avstand er og faller som . En laser samler fluksen i en flekk på noen millimeter og kan derfor gi høyere irradians med en hundretusendel av effekten. Kontroller alltid at enheten stemmer med spørsmålet. Spør oppgaven etter irradians, skal svaret i W/m²; etter energi, i joule.
En laserpeker på mW har utgangsdiameter 1,0 mm og full divergens mrad. En lyspære på 100 W (antatt isotrop) har diameter 5,0 cm. Hvilken kilde gir størst irradians på en vegg 3,0 m unna, og hvilken har størst radians?
Vis løsning Skjul løsning
Strålen starter med radius 0,50 mm og sprer seg til hver side med m mm. På veggen er flekken en sirkel med radius mm, altså areal m². Irradiansen er W/m².
Lyspæra sprer effekten over hele kula. I avstand m er W/m².
Pæra leverer hundre tusen ganger mer effekt enn laseren, men laseren gir rundt 30 ganger høyere irradians på veggen, fordi all effekten samles i én liten flekk.
Laseren sender fluksen fra m² inn i sr, så W/(sr·m²). Sett fra veggen er pæra en skive med areal m², og den stråler inn i sr, så W/(sr·m²).