TFY4195 Optikk Interaktivt kompendium · V2026
Fremgang
0/13

01

Foton, bølger & radiometri

Kjernepensum

I geometrisk optikk er lys stråler som brytes og reflekteres. I bølgeoptikk er lys et elektromagnetisk felt som interfererer og diffrakterer. Når lys utveksler energi med materie, skjer det i kvanter, fotoner.

Fotonet

Planck innførte i 1900 at energi utveksles mellom stråling og materie i kvanter hfhf. Einstein la kvantiseringen i selve lyset: en stråle består av fotoner, hver med energi E=hfE=hf. De Broglie knyttet etterpå bølgelengde til impuls for alle partikler, λ=h/p\lambda=h/p. Den relativistiske energiligningen E2=(pc)2+(mc2)2E^2=(pc)^2+(mc^2)^2 gir p=E/cp=E/c når m=0m=0.

E=hf=hcλ\displaystyle E=hf=\dfrac{hc}{\lambda}Foton-energi fra frekvens eller bølgelengde. hh er Plancks konstant.
p=Ec=hλ\displaystyle p=\dfrac{E}{c}=\dfrac{h}{\lambda}Foton-impuls.

Fotonet har null hvilemasse og beveger seg alltid med cc i vakuum, der λf=c\lambda f=c. Fotonet bærer dreieimpuls, spinn ±ℏ\pm\hbar langs bevegelsesretningen, og de to spinntilstandene svarer til venstre- og høyredreid sirkulær polarisasjon. Fotonet er et boson og følger Bose–Einstein-statistikk, så mange fotoner kan dele samme tilstand, slik fotonene i en laserstråle gjør. Elektroner er fermioner, følger Fermi–Dirac-statistikk og kan ikke dele tilstand.

En laserpeker på 1,0 mW lyser vinkelrett mot en svart flate som absorberer alt lyset. Hvor stor kraft virker på flaten?
Eksamensoppgave Hva er ikke en egenskap ved fotonet?
Ordinær eksamen, mai 2023, oppgave 1
This is NOT a property of photons:

Det elektromagnetiske spekteret

Spekteret spenner fra gammastråling til radiobølger, over mer enn femten tierpotenser i frekvens. Synlig lys er den smale stripen fra omtrent 400 nm (fiolett) til 700 nm (rødt). Foton-energiene følger med: røntgen ligger på keV-nivå, synlig lys på et par eV og radiobølger på µeV-nivå og lavere.

For synlig lys og nabolaget er snarveien

E [eV]=1240 eV⋅nmλ [nm]E\,[\text{eV}]=\dfrac{1240\ \text{eV·nm}}{\lambda\,[\text{nm}]}

raskere enn å slå opp konstanter: grønt lys på 532 nm har E≈2,3E\approx2{,}3 eV. Energien per foton er bestemt av bølgelengden alene. Effekten PP til en kilde er energi per tid, så den sier hvor mange fotoner kilden sender per sekund, N/t=P/EN/t=P/E.

Regneeksempel fotonfluks fra laser

En grønn laserpeker har effekt P=2,0P=2{,}0 mW og bølgelengde λ=532\lambda=532 nm. Hvor mange fotoner sender den ut per sekund?

Vis løsning Skjul løsning

Fotonenergien er E=hc/λ=(6,63×10−34)(3,00×108)/(532×10−9)=3,74×10−19E=hc/\lambda=(6{,}63\times10^{-34})(3{,}00\times10^{8})/(532\times10^{-9}) =3{,}74\times10^{-19} J.

Effekt er energi per tid, så antall fotoner per sekund er N/t=P/E=(2,0×10−3)/(3,74×10−19)=5,3×1015 s−1N/t=P/E=(2{,}0\times10^{-3})/(3{,}74\times10^{-19})=5{,}3\times10^{15}\ \text{s}^{-1}.

Svar
≈5,3×1015\approx 5{,}3\times10^{15} fotoner per sekund
Et materiale absorberer et foton bare når fotonet har minst 1,1 eV. Hvilket lys kan materialet absorbere?

Romvinkel og radiometriens størrelser

En lyspære på 100 W sender ut hundre tusen ganger mer effekt enn en laserpeker på 1 mW. Likevel får en vegg 3 m unna mest effekt per kvadratmeter fra laseren. Begge utsagnene er riktige, fordi de handler om ulike størrelser. Dagligtalens «intensitet» og «belysning» skiller ikke mellom dem, så radiometrien gir hver størrelse sitt eget navn, symbol og enhet.

Noen av størrelsene regnes per romvinkel, altså per del av rommet strålingen fyller. Romvinkelen til en flate AA sett fra et punkt i avstand rr er

Ω=Ar2\displaystyle \Omega = \dfrac{A}{r^2}Romvinkel i steradianer.

En hel kule rundt punktet har areal 4πr24\pi r^2 og spenner derfor 4π4\pi sr. For en smal stråle med full divergensvinkel α\alpha er tverrsnittet i avstand RR en sirkel med radius omtrent Rα/2R\alpha/2, så romvinkelen blir Ω=π(Rα/2)2/R2=πα2/4\Omega=\pi(R\alpha/2)^2/R^2=\pi\alpha^2/4, uavhengig av RR.

Strålingsenergien QeQ_e (J) og strålingsfluksen Φe=dQe/dt\Phi_e=dQ_e/dt (W), effekten strålingen frakter, gjelder selve strålingen. De andre størrelsene er fluksen delt på en romvinkel, et areal eller begge. Strålingsstyrken Ie=Φe/ΩI_e=\Phi_e/\Omega (W/sr) er fluksen per romvinkel fra en kilde. Irradiansen Ee=Φe/AE_e=\Phi_e/A (W/m²) er fluksen per areal inn på en flate, og eksitansen MeM_e er den samme brøken ut av en flate. Radiansen Le=Φe/(A Ω)L_e=\Phi_e/(A\,\Omega) (W/(sr·m²)) deler både på arealet til en utstrakt kilde, sett fra mottakeren, og på romvinkelen kilden stråler inn i. Samme fluks fra en mindre flate inn i en smalere kjegle gir derfor høyere radians. Fotometriens størrelser, med enheter som candela og lumen, er de samme størrelsene vektet med øyets følsomhet; indeksen ee skiller de radiometriske fra dem. Lyskilder selges i lumen. Bølgeoptikken kaller irradiansen intensiteten II, så ikke bland den med strålingsstyrken IeI_e.

Radiometriske størrelser.
SymbolNavnDefinisjonEnhet
QeQ_estrålingsenergienergi i strålingsfeltetJ
Φe\Phi_estrålingsflukseffekt, dQe/dtdQ_e/dtW
IeI_estrålingsstyrkeΦe/Ω\Phi_e/\Omega fra en kildeW/sr
LeL_eradiansΦe/(A Ω)\Phi_e/(A\,\Omega) fra en utstrakt kildeW/(sr·m²)
MeM_eeksitansΦe/A\Phi_e/A ut av en flateW/m²
EeE_eirradiansΦe/A\Phi_e/A inn på en flateW/m²

En isotrop kilde fordeler fluksen over en kule, så irradiansen i avstand RR er Ee=Φe/(4πR2)E_e=\Phi_e/(4\pi R^2) og faller som 1/R21/R^2. En laser samler fluksen i en flekk på noen millimeter og kan derfor gi høyere irradians med en hundretusendel av effekten. Kontroller alltid at enheten stemmer med spørsmålet. Spør oppgaven etter irradians, skal svaret i W/m²; etter energi, i joule.

Regneeksempel laser mot lyspære

En laserpeker på P=1,0P=1{,}0 mW har utgangsdiameter 1,0 mm og full divergens α=2,0\alpha=2{,}0 mrad. En lyspære på 100 W (antatt isotrop) har diameter 5,0 cm. Hvilken kilde gir størst irradians på en vegg 3,0 m unna, og hvilken har størst radians?

Vis løsning Skjul løsning

Strålen starter med radius 0,50 mm og sprer seg til hver side med Rα/2=3,0⋅1,0×10−3R\alpha/2=3{,}0\cdot1{,}0\times10^{-3} m =3,0=3{,}0 mm. På veggen er flekken en sirkel med radius ρ≈0,5+3,0=3,5\rho\approx0{,}5+3{,}0=3{,}5 mm, altså areal A=πρ2=3,8×10−5A=\pi\rho^2=3{,}8\times10^{-5} m². Irradiansen er Ee=P/A=(1,0×10−3)/(3,8×10−5)≈26E_e=P/A=(1{,}0\times10^{-3})/(3{,}8\times10^{-5})\approx26 W/m².

Lyspæra sprer effekten over hele kula. I avstand R=3,0R=3{,}0 m er Ee=P/(4πR2)=100/(4π⋅9,0)≈0,88E_e=P/(4\pi R^2)=100/(4\pi\cdot9{,}0)\approx0{,}88 W/m².

Pæra leverer hundre tusen ganger mer effekt enn laseren, men laseren gir rundt 30 ganger høyere irradians på veggen, fordi all effekten samles i én liten flekk.

Laseren sender fluksen fra A=π(0,50 mm)2=7,9×10−7A=\pi(0{,}50\ \text{mm})^2=7{,}9\times10^{-7} m² inn i Ω=πα2/4=3,1×10−6\Omega=\pi\alpha^2/4=3{,}1\times10^{-6} sr, så Le=P/(A Ω)≈4×108L_e=P/(A\,\Omega)\approx4\times10^{8} W/(sr·m²). Sett fra veggen er pæra en skive med areal π(2,5 cm)2=2,0×10−3\pi(2{,}5\ \text{cm})^2=2{,}0\times10^{-3} m², og den stråler inn i 4π4\pi sr, så Le≈100/(2,0×10−3⋅4π)≈4×103L_e\approx100/(2{,}0\times10^{-3}\cdot4\pi)\approx4\times10^{3} W/(sr·m²).

Svar
Laseren på begge: irradians ≈26\approx26 mot ≈0,9\approx0{,}9 W/m², radians ≈4×108\approx4\times10^{8} mot ≈4×103\approx4\times10^{3} W/(sr·m²)
En lyskilde har samme effekt ved 400 nm og 800 nm. Hvilken stråle har flest fotoner per sekund?
Du flytter en skjerm fra 3 m til 6 m fra en isotrop lyspære. Hva skjer med irradiansen på skjermen og med strålingsstyrken fra pæra?
Oppdatert 25. august 2026 Foreslå endring