Begreper
01 Foton & radiometri
- Foton #
- Lysets kvant: en masseløs energipakke med energi og impuls . Et boson, så det adlyder Bose–Einstein-statistikk.
- Irradians #
- Strålingseffekt per areal inn på en flate, . Bølgeoptikken kaller den intensiteten , som ikke er strålingsstyrken (W/sr).
- Romvinkel #
- Vinkelutstrekningen til en flate sett fra et punkt, , målt i steradianer (sr). En hel kule spenner .
- Radians #
- Strålingseffekt per areal per romvinkel fra en utstrakt kilde, . Skiller en laser fra en lyspære: samme fluks kan ha vidt forskjellig radians.
02 Geometrisk optikk
- Brytningsindeks #
- Forholdet mellom lysfarten i vakuum og i mediet. Bestemmer brytning (Snells lov) og bølgelengden i mediet, .
- Fermats prinsipp #
- Lys følger veien som gir stasjonær (oftest minste) optisk veilengde. Snells lov og refleksjonsloven følger direkte av dette.
- Huygens' prinsipp #
- Hvert punkt på en bølgefront er kilde til nye kulebølger; den nye fronten er innhyllingen av disse. Forklarer brytning, refleksjon og diffraksjon geometrisk.
- Optisk veilengde #
- : geometrisk lengde vektet med brytningsindeks. Fermats prinsipp gjelder optisk vei, ikke geometrisk avstand.
- Paraksial tilnærming #
- Småvinkel-grensen der optikken blir lineær. Grunnlaget for tynnlinselikningen og stråle-transfer-matrisene.
- Reelt bilde #
- Et bilde der lysstrålene faktisk møtes, så det kan fanges på en skjerm. Ligger på den siden av en linse lyset går ut på, eller foran et speil (). Med én linse eller ett speil og et reelt objekt er det invertert.
- Virtuelt bilde #
- Et bilde der bare strålenes forlengelser møtes; kan ikke fanges på skjerm, men ses gjennom optikken (). Med én linse eller ett speil og et reelt objekt er det opprett.
- Brennvidde #
- Avstanden fra en linse eller et speil til brennpunktet der innfallende parallelt lys samles. Positiv for samlende, negativ for spredende.
- Lateral forstørrelse #
- Forholdet mellom bilde- og objekthøyde. betyr forstørret, betyr invertert.
- Vinkelforstørrelse #
- Forholdet mellom synsvinkelen med og uten instrument, det relevante målet for lupe, mikroskop og teleskop (ikke lateral ).
- Nærpunkt #
- Den korteste avstanden øyet kan fokusere på, standardisert til cm for et normalt øye. Vinkelforstørrelsen til lupe og mikroskop regnes mot objektet sett på nærpunktet.
- Stråle-transfer-matrise #
- -matrise som virker på strålevektoren . Et helt system er produktet av elementmatrisene i motsatt rekkefølge av lysets gang.
- Hovedplan #
- De to planene der et sammensatt system oppfører seg som én tynn linse: tynnlinselikningen gjelder når måles til og fra , og brennvidden måles fra dem.
- Nodalpunkt #
- Punktparet der en stråle rettet mot går ut fra med samme vinkel mot aksen. I luft faller nodalpunktene sammen med hovedpunktene.
- Afokalt system #
- System uten endelig brennvidde ( i systemmatrisen): parallelt lys inn gir parallelt lys ut. To positive linser i avstand avbilder et nært objekt med uansett objektavstand. Teleskopet og beam-expanderen er afokale.
03 Bølgeoptikk: felt, refleksjon & polarisasjon
- Fresnels likninger #
- Gir refleksjons- og transmisjonskoeffisientene () ved en grenseflate som funksjon av innfallsvinkel og brytningsindekser.
- TE- og TM-polarisasjon #
- TE (s): står vinkelrett på innfallsplanet. TM (p): ligger i innfallsplanet. Fresnel-koeffisientene er ulike for de to.
- Polarisasjon #
- Retningen til det elektriske feltet i en EM-bølge. Kan være lineær, sirkulær eller elliptisk; styres bl.a. av refleksjon (Brewster) og polarisasjonsfiltre.
- Brewster-vinkel #
- Innfallsvinkelen der reflektert lys blir fullstendig lineært polarisert (TM-komponenten forsvinner).
- Reflektans #
- Andelen av innfallende effekt som reflekteres, . Sammen med transmittansen er (energibevaring).
- Total intern refleksjon #
- Ved innfall fra tett mot tynt medium over den kritiske vinkelen reflekteres alt lyset internt; ingen netto effekt transmitteres.
- Evanescent bølge #
- Bølgen som lekker en kort vei inn i det tynne mediet ved total intern refleksjon; feltet faller som og intensiteten som , med inntrengningsdybden .
- Dispersjon #
- At brytningsindeksen varierer med bølgelengde, så ulike farger brytes ulikt (prisme, regnbue) og reiser ulikt fort i en fiber (materialdispersjon).
04 Bølgeoptikk: interferens & koherens
- Superposisjonsprinsippet #
- Det resulterende feltet av flere bølger er summen av feltene i hvert punkt; intensitetens kryssledd er interferensen.
- Koherens #
- Et felts evne til å interferere med en forsinket (temporal) eller forskjøvet (spatial) kopi av seg selv. Settes av spektralbredde og kildestørrelse.
- Synlighet #
- Stripekontrast . Faller mot null når veiforskjellen overstiger koherenslengden (visibility).
- Michelson-interferometer #
- Stråledeler sender lys mot to speil og rekombinerer; . Flytter du ett speil , teller du striper.
- Antirefleksbelegg #
- Kvartbølgelag () som gir destruktiv refleksjon ved én bølgelengde, så mer lys transmitteres. Et tynnfilm-interferens-fenomen.
05 Optiske fibre
- Numerisk apertur #
- , der er den største vinkelen en fiber kan fange og lede ved total intern refleksjon. I luft er sinus til denne vinkelen.
- Step-index-fiber #
- Fiber med skarp indeksovergang kjerne→kappe. Enkel og billig, men har mest modal dispersjon.
- Graded-index-fiber #
- GRIN-fiber der indeksen avtar gradvis utover; strålene bøyes kontinuerlig og får nesten lik gangtid, så den modale dispersjonen blir mye mindre.
- Modal dispersjon #
- Pulsutsmøring fordi ulike moder har ulik gangtid. Verst i multimodus step-index; fjernes i singelmodus og reduseres kraftig i GRIN.
- Materialdispersjon #
- Pulsutsmøring fordi varierer, så ulike bølgelengder reiser ulikt fort. Skaleres med kildens spektralbredde; null nær 1,27 µm i silika.
- Kromatisk dispersjon #
- Summen av material- og bølgelederdispersjon; null nær 1,31 µm i standard singelmodusfiber.
- Rayleigh-spredning #
- Spredning på små tetthetsvariasjoner i glasset, tverrsnitt . Dominerer fiberens intrinsiske tap, og er grunnen til at lange bølgelengder velges.
- Båndbredde–avstand-produkt #
- : fiberens nøkkeltall for hvor høy bitrate den tåler over en gitt lengde.
- EDFA #
- Erbium-dopet fiberforsterker, pumpet ved 980 nm, som forsterker hele C-båndet optisk ved stimulert emisjon, uten elektrisk regenerering.
- WDM #
- Bølgelengdemultipleksing: flere bærebølgelengder samtidig i én fiber. DWDM pakker ~45 kanaler à 0,8 nm (100 GHz) i C-båndet.
- Fiber-Bragg-gitter #
- Periodisk indeksmodulasjon (periode ) som virker som et bølgelengdespesifikt speil; reflekterer .
- Mach–Zehnder-interferometer #
- To-arms fiberinterferometer brukt som mux/demux: veiforskjellen velges så én bølgelengde gir konstruktiv og en annen destruktiv interferens.
06 Diffraksjon
- Diffraksjon #
- Bølgers avbøyning bak en åpning eller kant. For en åpning med bredde er avbøyningsvinkelen av størrelsesorden , så den er størst når åpningen ikke er mye større enn bølgelengden.
- Fraunhofer-diffraksjon #
- Diffraksjon i fjernfeltet (), der mønsteret er Fourier-transformen av aperturen.
- Airy-skive #
- Diffraksjonsmønsteret fra en sirkulær apertur: en sentral skive med mørke ringer. Første mørke ring ved .
- Diffraksjonsgitter #
- En periodisk struktur av mange spalter som gir skarpe, lyssterke maksima; brukes til å splitte lys etter bølgelengde.
- Oppløsningsevne #
- Et instruments evne til å skille to nære detaljer: to bølgelengder () eller to punkter (Rayleigh-kriteriet).
- Fritt spektralområde #
- Bølgelengdeintervallet før naboordener fra et gitter (eller et Fabry–Perot) overlapper.
Ingen begreper matcher søket.