TFY4195 Optikk Interaktivt kompendium · V2026
Fremgang
0/13

11

Fraunhofer-diffraksjon & oppløsning

Kjernepensum

Interferens er summen av feltene fra noen få kilder, hver med sin fase. Diffraksjon er den samme summen over uendelig mange kilder: hvert punkt i aperturen er en Huygens-kilde, og summen blir et integral. I fjernfeltet har integralet en enkel løsning, og fra den følger også grensen for hvor små detaljer et instrument kan skille, fra øyet til romteleskop.

Enkeltspalten

Del en spalt med bredde bb i smale strimler dydy. Mot retningen θ\theta har strimmelen i høyden yy over midten veien ysin⁡θy\sin\theta kortere enn strimmelen i midten, altså faseforskjellen kysin⁡θky\sin\theta med k=2π/λk=2\pi/\lambda. Summen av bidragene er

E(θ)∝∫−b/2b/2eikysin⁡θ dy=b sin⁡ββ,β=kbsin⁡θ2=πbsin⁡θλE(\theta)\propto\int_{-b/2}^{b/2}e^{iky\sin\theta}\,dy=b\,\dfrac{\sin\beta}{\beta},\qquad\beta=\dfrac{kb\sin\theta}{2}=\dfrac{\pi b\sin\theta}{\lambda}

Intensiteten er feltet i andre, og dermed

I=I0(sin⁡ββ)2,β=πbsin⁡θλ\displaystyle I=I_0\left(\dfrac{\sin\beta}{\beta}\right)^2,\quad \beta=\dfrac{\pi b\sin\theta}{\lambda}Enkeltspaltmønsteret. Merk konvensjonen: bb er spaltbredden, aa er spalteavstanden.

Minima ligger der sin⁡β=0\sin\beta=0 uten at β=0\beta=0, altså ved β=mπ\beta=m\pi, som er bsin⁡θ=mλb\sin\theta=m\lambda for m=±1,±2,…m=\pm1,\pm2,\dots Det første minimumet på hver side ligger ved sin⁡θ≈±λ/b\sin\theta\approx\pm\lambda/b, på en skjerm i avstand LL altså λL/b\lambda L/b fra sentrum. Sentraltoppen har derfor full bredde W=2λL/bW=2\lambda L/b, dobbelt så bred som sidetoppene, som strekker seg fra ett minimum til det neste. Trangere spalt eller lengre bølgelengde gir bredere mønster.

Fjernfeltformelen bruker at veien fra strimmelen i høyden yy til skjermen er lineær i yy. Det neste leddet i veien er y2/2Ly^2/2L, størst ved kanten, der det gir fasen kb2/8Lkb^2/8L. Formelen holder når den fasen er liten mot π\pi over hele spalten, og kravet blir L≫b2/λL\gg b^2/\lambda opp til en tallfaktor. Kvotienten L/(b2/λ)L/(b^2/\lambda) er en rask kontroll på om du er trygt i Fraunhofer-regimet.

Regneeksempel spaltbredde fra mønsteret

En laser med 532 nm belyser en spalt, og på en skjerm 1,5 m unna er avstanden mellom tredje minimum på hver side 4,8 cm. Finn spaltbredden, og kontroller fjernfeltet.

Vis løsning Skjul løsning

Tredje minimum ligger x=2,4x=2{,}4 cm fra sentrum, så sin⁡θ≈x/L=0,016\sin\theta\approx x/L=0{,}016. Med m=3m=3 er

b=mλsin⁡θ=3⋅532×10−90,016≈0,10 mm.b=\dfrac{m\lambda}{\sin\theta}\allowbreak=\dfrac{3\cdot532\times10^{-9}}{0{,}016}\allowbreak\approx0{,}10\ \text{mm}.

Fjernfeltskravet: b2/λ=(1,0×10−4)2/(532×10−9)≈1,9b^2/\lambda=(1{,}0\times10^{-4})^2/(532\times10^{-9})\approx1{,}9 cm, og L=1,5L=1{,}5 m er 80 ganger større. Trygt i fjernfeltet.

Svar
b≈0,10b\approx0{,}10 mm; fjernfeltet bekreftet
Eksamensoppgave Strålens bredde etter 10 m
Ordinær eksamen, mai 2023, oppgave 15

Imagine a parallel beam of 546 nm light of width b=0.5b = 0.5 mm propagating a distance of 10 m across the laboratory.

Estimate the final width WW of the beam due to diffraction spreading.

Dobbeltspalt på nytt, og N spalter

Youngs regning antok uendelig smale spalter. Med reell bredde bb gir hver spalt feltet b sin⁡β/βb\,\sin\beta/\beta fra enkeltspalten. Spalt nummer jj ligger jaja høyere opp (aa er avstanden mellom spaltene) og får i tillegg faseforskjellen 2jα2j\alpha med α=πasin⁡θ/λ\alpha=\pi a\sin\theta/\lambda. For to spalter er summen b sin⁡ββ(1+e2iα)b\,\dfrac{\sin\beta}{\beta}\left(1+e^{2i\alpha}\right), og ∣1+e2iα∣2=2+2cos⁡2α=4cos⁡2α|1+e^{2i\alpha}|^2=2+2\cos2\alpha=4\cos^2\alpha. Interferensleddet multipliseres altså med diffraksjonskonvolutten:

I=I0(sin⁡ββ)2cos⁡2α,α=πasin⁡θλ\displaystyle I=I_0\left(\dfrac{\sin\beta}{\beta}\right)^2\cos^2\alpha,\quad \alpha=\dfrac{\pi a\sin\theta}{\lambda}Dobbeltspalt med konvolutt: interferensstriper under enkeltspaltens omhylling.

Konvolutten kan slukke en interferenstopp. Toppen av orden mm ligger ved sin⁡θ=mλ/a\sin\theta=m\lambda/a, og konvoluttnullene ved sin⁡θ=pλ/b\sin\theta=p\lambda/b med p=±1,±2,…p=\pm1,\pm2,\dots De faller sammen når p=m b/ap=m\,b/a, så orden mm mangler når m b/am\,b/a er et helt tall ulik null. Sentralkonvolutten går ut til sin⁡θ=λ/b\sin\theta=\lambda/b, altså til orden m=a/bm=a/b, og når a/ba/b er et helt tall, er det nettopp den ordenen som mangler. Under sentralkonvolutten ligger da ordenene −(a/b−1)-(a/b-1) til a/b−1a/b-1, altså 2(a/b)−12(a/b)-1 lyse striper. Med a=4ba=4b er det sju striper, og orden 4 mangler. Måler du hvilken orden som mangler, har du målt forholdet a/ba/b.

Med NN spalter er summen en geometrisk rekke, ∑j=0N−1e2ijα=ei(N−1)α sin⁡Nα/sin⁡α\sum_{j=0}^{N-1}e^{2ij\alpha}=e^{i(N-1)\alpha}\,\sin N\alpha/\sin\alpha. Faktoren ei(N−1)αe^{i(N-1)\alpha} har absoluttverdi 1, så

I=I0′(sin⁡ββ)2(sin⁡Nαsin⁡α)2\displaystyle I=I_0'\left(\dfrac{\sin\beta}{\beta}\right)^2\left(\dfrac{\sin N\alpha}{\sin\alpha}\right)^2NN spalter: hovedmaksima ved α=mπ\alpha=m\pi, med N−2N-2 sekundærmaksima imellom.

Ved α=mπ\alpha=m\pi går sin⁡Nα/sin⁡α\sin N\alpha/\sin\alpha mot ±N\pm N, så hovedmaksimaene ligger fortsatt ved asin⁡θ=mλa\sin\theta=m\lambda, nå med høyden N2N^2. Det første nullpunktet ved siden av ligger der Nα=mNπ±πN\alpha=mN\pi\pm\pi, altså π/N\pi/N unna i α\alpha, så bredden krymper som 1/N1/N. Mellom to hovedmaksima ligger N−1N-1 slike nullpunkter og N−2N-2 svake sekundærmaksima. Med N=2N=2 er det ett nullpunkt og ingen sekundærmaksima, som i cos⁡2α\cos^2\alpha.

Interaktivt: enkelt- og flerspalt-diffraksjon

Intensiteten fra NN spalter med bredde bb og avstand aa (heltrukket), under enkeltspaltkonvolutten (stiplet).

I et dobbeltspaltmønster med a=3ba=3b mangler …
En enkeltspalt belyst med 633 nm gir første minimum ved θ=0,30∘\theta=0{,}30^\circ. Hvor bred er spalten?

To dimensjoner: rektangel og Airy

For en rektangulær apertur separerer integralet i to retninger, og mønsteret er produktet av to sinc-kvadrater, ett per kant. For en sirkulær apertur gir sylindersymmetrien Bessel-funksjoner i stedet:

I=I0(2J1(γ)γ)2,γ=πDsin⁡θλ\displaystyle I=I_0\left(\dfrac{2J_1(\gamma)}{\gamma}\right)^2,\quad \gamma=\dfrac{\pi D\sin\theta}{\lambda}Airy-mønsteret fra en sirkulær apertur med diameter DD; J1J_1 er førsteordens Bessel-funksjon.

Mønsteret er en lys skive omgitt av svake ringer. Første nullpunkt ligger ved γ=3,832\gamma=3{,}832, altså ved sin⁡θ=3,832 λ/(πD)=1,22 λ/D\sin\theta=3{,}832\,\lambda/(\pi D)=1{,}22\,\lambda/D. For små vinkler er Airy-radien da Δθ=1,22 λ/D\Delta\theta=1{,}22\,\lambda/D. Uten faktoren 1,22 er vinkelen λ/D\lambda/D det første minimumet for en spalt med bredde DD.

Kriteriet gjelder alt med en sirkulær apertur. Øyets pupill setter grensen for hva du kan skjelne, et teleskops hovedspeil for hva det kan skille på himmelen, og den samme formelen gir divergensen til en laserstråle med diameter DD.

Regneeksempel billyktene

To billykter sitter 1,1 m fra hverandre. Øyets pupill er 5,0 mm og λ=550\lambda=550 nm. På hvilken avstand kan øyet så vidt skille dem, etter Rayleigh?

Vis løsning Skjul løsning

Grensen er vinkelen Δθ=1,22λD=1,22⋅550×10−95,0×10−3=1,34×10−4\Delta\theta=\dfrac{1{,}22\lambda}{D}=\dfrac{1{,}22\cdot550\times10^{-9}}{5{,}0\times10^{-3}}=1{,}34\times10^{-4} rad.

Lyktene skilles så lenge s/L>Δθs/L>\Delta\theta, altså ut til

L=sΔθ=1,11,34×10−4≈8 km.L=\dfrac{s}{\Delta\theta}=\dfrac{1{,}1}{1{,}34\times10^{-4}}\allowbreak\approx8\ \text{km}.

I praksis begrenser atmosfæren og netthinnen før diffraksjonen gjør det.

Svar
L≈8L\approx8 km
Eksamensoppgave Resolution
Ordinær eksamen, mai 2025, oppgave 13

You want to design a telescope that is able to resolve the nearest known stellar sized black hole Gaia BH1 and its companion star. The star system is approx. 1500 lightyears away and the companion star orbits at approximately the same distance as the earth from the sun (1 lightyear ≈9.46×1015\approx 9.46\times 10^{15} m and distance sun earth ≈1,496×1011\approx 1{,}496\times 10^{11} m)

Use the following assumptions:

  • atmospheric distortions don’t play a role
  • the optics are aberration free
  • the black hole has a bright enough accretion disk to be visible
How big does the main mirror of your telescope need to be to resolve the two objects when observing with visible light (use a wavelength of 550 nm)?
En laserstråle med diameter 2,0 mm og bølgelengde 650 nm sendes mot månen, 3,8×1083{,}8\times10^8 m unna. Omtrent hvor stor er radien til den sentrale flekken der?
En spalt på 0,5 mm belyses med 500 nm, og skjermen står 1 m unna. Kan du bruke Fraunhofer-formlene?
Et teleskop med 10 cm åpning skiller akkurat to stjerner i 550 nm. Hvor stor åpning trengs for å skille dem like godt i nær-infrarødt, 1100 nm?
Oppdatert 25. august 2026 Foreslå endring